Attention! Some of this material is not in the public domain.
It is illegal to copy and distribute our copyright-protected material without permission. It is also illegal to reprint copyright texts or translations without the name of the author or translator.
To inquire about permissions and rates, contact Emily Ezust at licenses@email.lieder.example.net
If you wish to reprint translations, please make sure you include the names of the translators in your email. They are below each translation.
Note: You must use the copyright symbol © when you reprint copyright-protected material.
I dag kong Harald får give ting-fred; ti Einar fulgte fem hundred bønder. Eindride, sønnen, slår vagt om huset, imens den gamle går ind til kongen. Så minnes Harald måske, at Einar har tvenne konger i Norge kåret, -- og giver fred og forlig på loven; hans løfte var det, og folket længes. -- Hvor sanden fyger ned over vejen, og støj der stiger? -- Se ud, min sko-svend! -- Kanske blot vinden! ti her er vejrhårdt: den åbne fjord og de lave fjælde. Jeg minnes byen ifra min barndom; hid vinden hidser der vrede hunde. -- Men støj der tændes af tusen stemmer? og stål den farver med kamprød flamme! Ja, det er skjold-gny! og se hvad sand-gov: spyd-bølger hvælve om Tambarskjelve! Han er i trængsel! -- Troløse Harald: Lig-ravnen løfter sig af din ting-fred! Kør frem med karmen, jeg må til kampen; nu sidde hjemme, det galt jo livet! (på vejen.) O bønder, berg ham! slå kreds omkring ham; Eindride, værg nu din gamle fader! Byg ham en skjold-borg og giv ham buen, ti døden pløjer med Einars pile! Og du, St. Olav, o for din søns skyld! giv du ham gagn-ord i Gimles sale! (nærmere.) Flokken de sprænger... og kjæmper ej længer; i bølger de følger hverandre mod elven, hvad er der vel hændt? Hvad spår denne skjælven? Har lykken sig vendt? - Hvad er det, hvi stanser nu bøndernes skare? . . . Med nedstukne lanser to døde de kranser og Harald får fare? -- Hvad trængsel der er ved tingstuens port; stille al hær vender sig bort? - Hvor er Eindride! Sorgfulde blikke flygter tilside, frygter mit møde . . . så kan jeg vide: de to ere døde! -- -- Rum! Jeg må se: Ja, det er dem! -- Kunde det ske? . . . Jo, det er dem: Falden er herligste høvding i norden; Norriges bedste bue brusten. Falden er Einar Tambarskjelve, sønnen ved side, - Eindride! Myrdet i mørke han, som var Magnus mer end fader, Kong Knud den stores kårede sønne-råd. Falden for snigmord skytten fra Svolder, løven, som sprang over Lyrskog-heden! Slagtet i baghold, bøndernes høvding, Trøndernes hæder, Tambarskjelve! Hvidhåret, hædret, henslængt for hundene, -- sønnen ved side, Eindride! Op, op, bondemænd, han er falden; men han, som fældte ham, lever! Kenner I mig ikke? Bergliot, datter af Håkon fra Hjørnungavåg! - Nu er jeg Tambarskjelves enke! Jeg roper på eder, hær-bønder: Min gamle husbond er falden. Se, se, her er blod på hans blege hår! eders hoveder kommer det over, ti det bliver koldt uden hævn. Op, op, hærmænd, eders høvding er falden, eders ære, eders fader, eders børns glæde, hele dalens ævertyr, hele landets helt, her er han falden, og I skulle ikke hævne? Myrdet i mørke, i kongens stue, i tingstuen, lovstuen er han myrdet, myrdet af lovens første mand, O, lyn vil falde fra himlen på landet, hvis det ikke luttres i hævnes lue! Skyd langskibe fra land, Einars ni langskibe ligger her, lad dem bære hævnen til Harald! O, stod han her, Håkon Ivarson, stod han her på bakken, min frænde, da fandt Einars bane ikke fjorden, og eder, fejge, slap jeg bede! O bønder, hør mig, min husbond er falden, mine tankers højsæde i halvhundred år! Vælted er det, og ved dets højre side vor eneste søn, o al vor fremtid! Tomt er der nu innen mine to arme; Kan jeg vel mere få dem op til bøn? Eller hvorhen skal jeg vende mig på jorden? Går jeg bort til de fremmede steder, -- ak, så savner jeg dem, hvor vi levede sammen; men vender jeg mig derhen, ak, så savner jeg dem selv! Odin i Valhal tør jeg ikke finne; ti ham forlod jeg i min barndom. Men den nye Gud i Gimle? Hen tog jo alt, jeg havde! Hævn? Hvem nævner hævn? Kan hævn vække mine døde? Eller dække over mig for kulden? Finnes i den et tilstængt enkesæde, eller trøst for en barnløs mor? Gå med eders hævn; lad mig være! Læg ham på karmen, ham og sønnen; kom, vi vil følge dem hjem. Den nye Gud i Gimle, den frygtelige, som tog alt, lad ham også tage hævnen, ti den forstår han! Kør langsomt, ti sådan kørte Einar altid; og vi kommer tidsnok hjem. Hundene ville ikke møde med glade hop, men hyle og hænge med halen, og gårdens hester ville spidse øren, vrinske glade mod stalddøren, og vente Eindrides stemme. Men den lyder ikke længer, ej heller Einars skridt i svalen, som råbte, at nu måtte alle rejse sig, for nu kom høvdingen! De store stuer vil jeg stænge; folkene vil jeg sende bort; kvæg og hester vil jeg sælge, flytte ud og leve ene. Kør langsomt; ti vi kommer tidsnok hjem.
About the headline (FAQ)
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Bergliot (i herberget)" [author's text checked 1 time against a primary source]
Musical settings (art songs, Lieder, mélodies, (etc.), choral pieces, and other vocal works set to this text), listed by composer (not necessarily exhaustive):
- by Edvard Grieg (1843 - 1907), "Bergliot" [sung text checked 1 time]
Settings in other languages, adaptations, or excerpts:
- Also set in Norwegian (Bokmål), [adaptation] ; composed by Peter Arnold Heise.
Other available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- ENG English (Nigel Parker) , "Bergliot (at the inn)", copyright © 2010, (re)printed on this website with kind permission
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Bergliot", copyright © 2010, (re)printed on this website with kind permission
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
This text was added to the website between May 1995 and September 2003.
Line count: 178
Word count: 781
Aujourd'hui le roi Harald doit tenir assemblée de paix ; Einar a ici une force de cinq cents paysans. Son fils Eindride garde la maison tandis que le vieux se rend chez le roi. Peut-être Harald se souviendra-t-il que Einar a deux fois couronné le roi de Norvège et lui offrira paix et réconciliation selon la loi : il l'avait promis et le peuple l'attend. Pourquoi le sable s'envole-t-il là-bas sur le chemin, et quel est ce vacarme qui enfle ? - Vas voir, mon garçon ! - Peut-être n'est-ce que le vent! ici le climat est rude : le fjord est ouvert et la montagne est basse. Je me rappelle la ville quand j'étais enfant, ici le vent excite les chiens furieux. - Mais le vacarme s'embrase-t-il de mille voix ? l'acier prend la couleur rouge de la flamme du combat ! Oui, ce sont les boucliers ! et vois quel nuage de sable : un flot de lances s'abaisse sur Tambarskjelve ! Il a besoin de secours ! Perfide Harald : Les corbeaux s'envolent de ton assemblée de paix. Avance le chariot, je veux aller me battre : rester maintenant chez moi, me coûterais la vie ! (en chemin) Ô paysans, sauvez-le ! faites cercle autour de lui : Eindride, maintenant défends ton vieux père ! fais-lui un rempart de ton bouclier et donne-lui son arc, car la mort laboure avec les flèches d'Einar ! Et toi, Saint Olav, ô pour le salut de ton fils ! donne-lui ta bénédiction depuis les salles de Gimlé. (plus près) La troupe est enfoncée, il n'y a plus de combat : par vagues, ils se suivent l'un après l'autre vers le fleuve. qu'est-t-il arrivé ? Que présage ce tremblement ? La chance a-t-elle tourné ? Qu'est-ce qui a arrêté maintenant la troupe de paysans ? Les lances abaissées ils font cercle autour de deux cadavres et Harald peut s'en aller ? Quelle foule il y a à la porte de la salle de l'assemblée ; silencieuse toute l'armée s'en retourne-t-elle ? Où est Eindride ! Des regards endeuillés fuient de côté, craignent de me rencontrer ... Alors je le sais déjà : ils sont tous deux morts ! - Place ! je veux voir : Oui, ce sont eux ! Comment fut-ce possible ? ... Oui, ce sont eux : Il est tombé, le plus noble chef du Nord : Le meilleur arc de Norvège est brisé. Il est tombé Einar Tambarskjelve, et à son côté son fils Eindride ! Assassiné dans le noir, lui qui pour Magnus était plus qu'un père, que le roi Knut le Grand nomma conseiller de ses fils. Tombé sous les assassins l' archer de Svolder, le lion qui courut sur les landes de Lyrskog ! Abattu dans une embuscade le chef des paysans, la gloire du Trondelag, Tambarskjelve, Chenu, honoré, jeté aux chiens, son fils à ses côtés, Eindride ! Debout, debout, paysans, il est tombé : mais ceux qui l'ont abattu sont vivants ! Ne me connaissez-vous pas ? Moi, Bergliot, fille de Håkon de Hjørnungavg ! maintenant veuve de Tambarskjelve ! J'en appelle à vous, paysans soldats : Mon vieux mari est tombé. Voyez, voyez le sang sur ses cheveux blancs ! Il restera sur vos têtes, Car il restera froid sans vengeance. Debout, debout, soldats, votre chef est tombé, votre honneur, votre père, la joie de vos enfants, légende de toute la vallée, héros de tout le pays, il est tombé ici et vous ne devriez pas le venger ? Assassiné dans le noir, dans la salle du roi, dans la salle de l'assemblée, dans la salle des lois, assassiné par le premier homme de loi. Ô la foudre du ciel tombera sur terre si cela n'est pas purifié par la flamme de la vengeance ! Poussez à la mer les grands bateaux, Les neuf grands bateaux de Einar sont là, faites les porter la vengeance sur Harald ! Ô si Håkon Ivarson était là, là sur la colline, mon parent, alors l'assassin de Einar ne trouverait pas le fjord Et vous, lâches, veules, je ne vous demanderais rien ! Ô paysans, écoutez-moi, mon mari est tombé, le trône de mes pensées durant un demi-siècle ! Il est renversé, et à son côté droit notre fils unique, ô tout notre futur ! Il n'y a maintenant plus que du vide entre mes bras : Puis-je encore bien les lever pour une prière ? Sinon vers où puis-je me tourner sur la terre ? Si je dois partir loin, en terre étrangère, hélas, celle où nous vivions ensemble me manquera tant : mais si je m'en retourne ici, hélas, ceux-là même me manqueront tant ! Je n'oserai rencontrer Odin au Walhalla car je l'ai abandonné dans mon enfance, Mais le nouveau Dieu de Gimlé ? Il a pris tout ce que j'avais ! Vengeance ? Qui parle de vengeance ? La vengeance peut-elle réveiller mes morts ? Ou bien m'abriter du froid ? Trouverais-je en elle la protection de mon veuvage, ou une consolation pour une mère sans enfant ? C'en est assez de votre revanche, laissez-moi vivre ! Allongez-le sur le chariot, lui et son fils, venez, accompagnons-les à la maison. Le nouveau Dieu de Gimlé, le terrible qui a tout pris, laissons lui aussi la revanche, il la comprend ! Allez lentement, car c'est ainsi qu'allait toujours Einar, et nous arriverons assez tôt à la maison. Les chiens ne nous accueilleront pas en sautant de joie, mais hurleront, la queue baissée, et les chevaux du château dresseront les oreilles, henniront joyeusement à la porte de l'écurie et attendront la voix de Eindride. Mais elle ne se fait plus entendre, pas plus que les pas de Einar dans le hall qui commandaient à tous de se lever car alors le chef arrivait ! Je fermerai les grandes salles, je renverrai les domestiques, je vendrai le bétail et les chevaux, partirai et vivrai seule. Va lentement, car nous arriverons assez tôt à la maison.
Authorship:
- Translation from Norwegian (Bokmål) to French (Français) copyright © 2010 by Pierre Mathé, (re)printed on this website with kind permission. To reprint and distribute this author's work for concert programs, CD booklets, etc., you may ask the copyright-holder(s) directly or ask us; we are authorized to grant permission on their behalf. Please provide the translator's name when contacting us.
Contact: licenses@email.lieder.example.net
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Bergliot (i herberget)"
This text was added to the website: 2010-10-26
Line count: 178
Word count: 1001