Og Kirsten jordbærpike 
hun vimser rundt i byen 
med blanke sisik-øyne 
og nesen opp i skyen.
Og alle som hun møter, 
de tenker: «Kjœre vene» — 
og stanser opp og undres:
«Hvem er den lille, pene?»

Og Kirsten, hun har œrend, 
i hundrede butikker, 
og alle som hun møter, 
de vender seg og kikker.
Ja, prest og prost og klokker, 
de glemmer middagsmate -
det er jo rent som Kirsten 
forgyller hele gaten!

Og Kirsten går og vifter 
i veien så det støver, 
for Kirsten, hun har travelt, 
for Kirsten går og prøver.
Og bakom alle ruter 
står rynkede morliller 
og glor på vesle Kirsten 
med store, runde briller.