To må man være om livet skal lykkes, 
to når vårt kjærlighets tempel skal bygges.
To når det stormer og to i det stille, 
to for at kunne og to for at ville.

To må man være for livet at fatte, 
to for dets lys og dets gleder at skatte, 
to for at nyte og to for at gavne, 
to for at elske og to for at favne.

To må man være når verden vil true, 
to for i stillhet, mot himlen at skue, 
to for å leve i ungdom og sommer 
to for at dø, når dødstimen kommer.