Stå vakt om naturen, slå angrepet ned
dem opp om hissige hjerner
la fjellvidda hvile i soldagensfred - 
i dryss av de evige stjerner

Slå døgnets urolige røster med brann
lys fred på de tagale lier 
Gi Norge et lysende "ingenmannsland" 
hvor skapningens herre tier.

Et rike der rypa kan duke sin disk
ifred for den lurende snare, 
hvor rugda kan tiske med  vier og tresk
og orre fortro seg til hare.

Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng, 
når avskjedens time er nære,
og heilo kan stemme sin sangfulle streng 
og te ham den siste ære.

Hvor fjellsjøen drømmes 
i glitter og glans 
og gjøken kan
lyse til messe.

Og slipp så den ærlige bamse til fjells, 
og ens ikke bondens besværing.
Og liver han opp med sin gråbrune pels, 
så gi han en sau til fortæring.

Det kommer en dag da den syke kultur 
vil fylle allverden med vande, 
en dag da maskinenes sunster og dur 
vil døyve og kvele din andre.

Den dag vil du hilse det lukkede land 
og signe de fredete flyer 
med storm over ensomme vann 
og sol gjennom drivende skyer.