Gaverne hans de var snare at gjemme, for han eiet ei gods på denne jord. Feilene hans de var lette at glemme, men aldri så glemmer jeg hans ord. Dansene hans de var vilde og gale, mig var han lydig og saa tam. Hælen hans slo taket i Lændsmandens sale og aldrig så jeg nogen som ham. Armene hans de var myge at kjende, og øiet hans var blaat som en sjø. Viserne sine de sang han uden ende, sang like til den dag han måtte dø. Dagene mine de blir saare lange, og døden saa unådig og saa sen. Tankerne mine de blir ofte saa mange og enda saa har jeg bare en, bare en.
Fem Romancer , opus 32
by Johannes Haarklou (1847 - 1925)
2. Tora synger  [sung text checked 1 time]
Language: Norwegian (Bokmål)
Authorship:
- by Knut Hamsun (1859 - 1952)
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]4. Hvad suser i natten?  [sung text checked 1 time]
Language: Norwegian (Bokmål)
Jeg vanker indover det brune Fjæld, jeg har ikke Heste, jeg har ikke Kusk, og nu er det Kvæld. Og Himlen slukner, og Møket kommer. Men nu er der Hus under hver en Busk, for nu er det Kvæld. Jeg kjender mig stedt i en vaagen Blund. Det synes, som Himlen og Jorden er et nu i Nattens Stund. Det lyder som Jorden i Søvne dier. Hva suser i Natten som Ingen har set, som aldrig tier? Da bæver jeg ved, hvad jeg ligger og tror, min Tanke drømmer afsted, afsted på de vilde Spor. Om Natten Kloderne møder Kloder, og kanske suser en Stjerne ned til deg, vor Moder. Jeg lytter til Suset fra Tinder og Dal, og kjender min Streng klinge ind som en Streng i den store Koral, Saa dækker et Mulm mine Drømmes Stier, jeg faller i søvn paa min Moseseng, og Alting tier.
Authorship:
- by Knut Hamsun (1859 - 1952), appears in Hvad suser i natten
See other settings of this text.
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]5. Og Solen går op  [sung text checked 1 time]
Language: Norwegian (Bokmål)
Og Solen går op med sitt gule Væld, og Fuglene hopper og maurene gaar i det stille Fjæld. Og Myggenes Sværme begynder at syde, og Lyngens og Blaaklokkers Hjerte slaar med skjælvende Lyde. Der frugtes og grødes en Sommernat, naar Kloderne hvisker hinanden sit Savn og Stævne har sat. Det var sig engang, at en Sjæl var tilstede, da Jorden aabned sin længtende Favn og Stjernen var nede.
Authorship:
- by Knut Hamsun (1859 - 1952)
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]