by Hermann Wildenvey (1885 - 1959)

Language: Danish (Dansk) 
Han kom da hun var som en lilje saa blek.
Han gik, da hun rødmet i søvn efter lek:
Rose i knop.
Men snart vil to vaagnende øine
se efter fuglen, den fløine.
Solen staar op.

Der dufter syrin – og der stiger et gny
av alle de fugler paa jord og i sky.
Kjærtegn og sang.
Og nys under nattens narkose
er mangen en knop blit rose
endnu engang.

Han knuger en klase av hvit syrin,
det er som han sluker en haand med sin.
Lin mellem klør.
Det er som han lukker haanden
om uskyld som opgir aanden.
Uskyld som dør.

Han tenker paa haven fra hvilken han gik,
paa liljer han ranet, paa roser han fik,
tænker paa alt:
Uskyld, rose og lilje
fulgte sin sommers vilje
blomstret og faldt.

Please note: this text, provided here for educational and research use, is in the public domain in Canada, but it may still be copyright in other legal jurisdictions. The LiederNet Archive makes no guarantee that the above text is public domain in your country. Please consult your country's copyright statutes or a qualified IP attorney to verify whether a certain text is in the public domain in your country or if downloading or distributing a copy constitutes fair use. The LiederNet Archive assumes no legal responsibility or liability for the copyright compliance of third parties.

Composition:

Text Authorship:

Go to the general single-text view


Researcher for this page: Johann Winkler

This text was added to the website: 2020-11-25
Line count: 24
Word count: 133