Som hvitørn at seile fra bræ til bræ
og rende som varg over, skare,
se, det er vel lek i den skinnende sne
for den som har hug til at fare.
Som hvitørn at seile fra bræ til bræ
ja, det er vel lek som kan lyste, min tro, 
vort sydende unge blod!

Som hvitørn at stille i dagens blaa
og speide med luende, øine,
som jagende rovfugl at dale og slaa
i susende, susende flugt fra det høie,
som hvitørn at stille i dagens blaa, aa!
det er et svimlende, svimlende vellystjag, aa!
det er et svimlende vellystjag
for sanser som frydes,
som frydes ved sol og dag!

Der er ikke flugt, vi kjender og vet,
som eier saa mægtig en vinge;
der er ikke lek, aa, saa gnistrende het!
som bruser, bruser slikt mot i vor bringe,
der er ikke flugt, vi kjender og vet,
som leken paa ski over selvbrudte vei
og sus over skog og hei!