Hun er søt, hun er bløt, hun er smal om sitt liv,
hun er bøyelig og føyelig og rank som et siv.
Hennes kind er så lind og som rosen så varm;
hun er nysselig og kysselig på mund, hånd og arm.

Akk, hvor nett, og hvor lett som et svevende fnugg
kan hun neie seg og dreie seg på foten så smuk!
Hvor hun stod på sin fot, hvor hun gikk og hun sprang,
var hun nydelig og frydelig som fløyternes klang.

Og så kjekk, som en bekk mellom blomsternes flok,
glimter øyets blink fornøyet, flink bak nøttbrune lokk.
Hennes røst er mit trøst midt i sorgernes natt;
all den herlighet og kjærlighet er min søte skatt!