Se, der var en Gang en Konge, Mangen Skat han kaldte sin, Navnet paa den allerbedste Vidste hver var Irmelin, Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der var dejligt. Alle Ridderhjelme spejled Hendes Farvers muntre Pragt, Og med alle Rim og Rythmer Havde Navnet sluttet Pagt: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der var dejligt. Hele store Bejlerflokke Der til Kongens Gaarde foer, Bejlede med ømme Lader Og med blomsterfagre Ord: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der er dejligt! Men Prindsessen jog dem fra sig (Hjertet var saa koldt som Staal), Lastede den Enes Holdning, Vrænged ad den Andens Maal. Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin Alt, hvad der er dejligt !
Fire romanser , opus 41
by Catharinus Elling (1858 - 1942)
1. Irmelin Rose  [sung text checked 1 time]
Language: Danish (Dansk)
Authorship:
- by Jens Peter Jacobsen (1847 - 1885), "Irmelin Rose"
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- ENG English [singable] (Aretta Werrenrath) , "Irmelin Rose"
- FRE French (Français) (Guy Laffaille) , "Irmelin la rose", copyright © 2010, (re)printed on this website with kind permission
Se der var en gang en konge, mangen skatt han kalte sin, navnet på den allerbeste visste hver var Irmelin, Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der var deilig. Alle ridderhjelme speilet hennes farvers muntre pragt, og med alle rim og rytmer hadde navnet sluttet pakt: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der var deilig. Hele store beilerflokke der til kongens gårde for, beilede med ømme lader og med blomsterfagre ord: Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der er deilig. Men prinsessen jog dem fra seg (hjertet var så koldt som stål), lastede den enes holdning, vrenget ad den andens mål. Irmelin Rose, Irmelin Sol, Irmelin alt, hva der er deilig.
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
2. Søndagmorgen  [sung text checked 1 time]
Language: Danish (Dansk)
Klokken ringer til Kirke, og Gjøgen ringer tilskovs, her som hist er livsaligt at være; Skoven og Kirken har Svalhed beggeto, og hvælve sig begge til Guds Ære. Svalen bygger Rede mod Kirkens stille Tag, men kvidrer over Marker og Enge; som den vil jeg hælde mit Hoved til Guds Hus, men derude vil jeg slaa mine Strenge.
Authorship:
- by Christian Richardt (1831 - 1892), "Søndagmorgen"
Go to the single-text view
Modernized spelling (from the Elling score):Klokken ringer til kirke og gjøken ringer til skovs, her som hist er livsaligt at være; skoven og kirken har svalhet begge to, og hvelve seg begge Gud til ære. Svalen bygger rede mot kirkens stille tak, men kvitrer over marker og enge; som den vil jeg helle mitt hoved til Guds hus, men derute vil jeg slå mine strenge.
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
3. Min skatt  [sung text checked 1 time]
Language: Danish (Dansk)
Hun er søt, hun er bløt, hun er smal om sitt liv, hun er bøyelig og føyelig og rank som et siv. Hennes kind er så lind og som rosen så varm; hun er nysselig og kysselig på mund, hånd og arm. Akk, hvor nett, og hvor lett som et svevende fnugg kan hun neie seg og dreie seg på foten så smuk! Hvor hun stod på sin fot, hvor hun gikk og hun sprang, var hun nydelig og frydelig som fløyternes klang. Og så kjekk, som en bekk mellom blomsternes flok, glimter øyets blink fornøyet, flink bak nøttbrune lokk. Hennes røst er mit trøst midt i sorgernes natt; all den herlighet og kjærlighet er min søte skatt!
Authorship:
- by Christian Winther (1796 - 1876)
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]4. Du trykker meg kyss på min panne  [sung text checked 1 time]
Language: Danish (Dansk)
Du trykker meg kyss på min panne, du kysser min munn og min kind, og sky for det blikk i mitt øye du smilende kysser meg blind. Hvert kyss er en blussende rose, et duftende vårens tegn; de bøye mitt hoved, de roser, fallende tett som en regn. Jeg glemmer, jeg kjempet forgjeves i livet for seirens pris, og kjøpte med blodige vunder skuffelser, kval og forlis. Jeg glemmer ordene kolde, som blev meg av verden sagt: i liflighet, glans og solskinn har verden du for meg lagt. Og bindes enn hildet min tanke til drømmen, svunden og fæl, du bringer i kyss meg ord fra din unge, kraftige sjel. Og kyssene senkes som roser, som tause forjettelsens bud, og stolt som en seierrik konge jeg skuer i livet ut.
Authorship:
- by Peter Carl Rudolf Schmidt (1836 - 1899)
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]