by
Arne Garborg (1851 - 1924)
Language: Norwegian (Nynorsk)
Our translations: CAT ENG FRE GER
Ho reknar Dag og Stund og seine Kveld
til Sundag kjem; han hev so trufast lova,
at um det regnde Smaastein yver Fjell,
so skal dei finnast der i "Gjærtarstova".
Men Sundag kjem og gjeng med Regn og Rusk;
ho eismal sìt og græt attunder Busk.
...
Som Fuglen, saarad under varme Veng
so Blode tippar lik den heite Taare,
ho dreg seg sjuk og skjelvande i Seng,
og vrid seg Natti lang i Graaten saare.
Det slit i Hjarta og det brenn paa Kinn.
No maa ho døy; ho miste Guten sin.
Note: the text above is taken from stanzas 1,7 of the original text.
Composition:
Set to music by Edvard Grieg (1843 - 1907), "Vond Dag", op. 67 no. 7 (1895), published 1898, stanzas 1,7 [ voice and piano ], from Haugtussa, no. 7, Copenhagen
Text Authorship:
Go to the general single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- CAT Catalan (Català) (Manuel Capdevila i Font) , "Mal dia", copyright © 2025, (re)printed on this website with kind permission
- ENG English (Nigel Parker) , "Painful day", copyright © 2023, (re)printed on this website with kind permission
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Mauvaise journée", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
- GER German (Deutsch) (Bertram Kottmann) , "Schlimmer Tag", copyright © 2015, (re)printed on this website with kind permission
Researcher for this text: Emily Ezust [
Administrator]
This text was added to the website between May 1995 and September 2003.
Line count: 42
Word count: 332
Language: German (Deutsch)  after the Norwegian (Nynorsk)
Sie zählt die Tage, Stunden, langen Nächte
bis der Sonntag kommt; er hat es fest versprochen,
dass sie sich wieder in der Hirtenstube träfen,
selbst wenn es Steine regnet.
Doch der Sonntag kommt und geht mit Nieseln und mit Schauern;
verlassen sitzt sie unter einem Busch und weint.
...
Und ihre heißen Tränen tropfen,
wie Blut hervorquillt unterm Flügel des getroff’nen Vogels.
Sie schleppt sich heim, leidend und zitternd,
und wälzt sich schluchzend die ganze Nacht im Bett.
Ihr Herz zerbricht und ihre Wangen glühen:
Nun muss sie sterben; sie hat verloren ihren Liebsten.
Note: the text above is taken from stanzas 1,7 of the original text.
Text Authorship:
Based on:
Go to the general single-text view
This text was added to the website: 2015-06-22
Line count: 42
Word count: 93