Å du, som bur meg i hjarta inne,
du makti fekk yver alt mitt minne;
kvar vesle hugsviv, som framom dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.

Um soli lyser på himlen blanke,
no ser ho deg, det er all min tanke;
um dagen dovnar og skoming fell:
Skal tru han tenkjer på meg i kveld?

Um vinden strid yver heii susar,
det gule håre ditt visst han krusar;
um regnet dryp med sin døyvde gråt,
so stakkars guten, no vert du våt,
no vert du våt.

Å berre timarne vilde skrida,
og berre dagarne vilde lida;
men eg vil kveda og vera glad;
for um sundag kjem han, tra-la, tra-la,
um sundag kjem han, tra-la, tra-la.