Nye sanger til Arne Garbogs «Haugtussa»

Du surlande Bekk,
du kurlande Bekk,
her ligg du og kosar deg varm og klaar.
Og speglar deg rein
og glid yver Stein,
og sullar so godt
og mullar so smaatt
og glitrar i Soli med mjuke Baar'.
- Aa, her vil eg kvila, kvila.

Du tiklande Bekk,
du siklande Bekk,
her gjeng du so glad i den ljose Li.
Med Klunk og med Klukk,
med Song og med Sukk,
med Sus og med Dus
gjennom lauvbygt Hus,
med underlegt Svall og med Svæving blid.
- Aa, her vil eg drøyma, drøyma.

Du hullande Bekk,
du sullande Bekk,
her fekk du Seng under Mosen mjuk.
Her drøymer du kurt
og gløymer deg burt
og kviskrar og kved
i den store Fred
med Svaling for Hugsott og Lengting sjuk.
- Aa, her vil eg minnast, minnast.

Du surlande Bekk,
du kurlande Bekk,
her ligg du og kosar deg varm og klaar.
Og speglar deg rein
og glid yver Stein,
og sullar so godt
og mullar so smaatt
og glitrar i Soli med mjuke Baar'.
- Aa, her vil eg kvila, kvila.

 ... 

Å du, som bur meg i hjarta inne,
du makti fekk yver alt mitt minne;
kvar vesle hugsviv, som framom dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.

Um soli lyser på himlen blanke,
no ser ho deg, det er all min tanke;
um dagen dovnar og skoming fell:
Skal tru han tenkjer på meg i kveld?

Um vinden strid yver heii susar,
det gule håre ditt visst han krusar;
um regnet dryp med sin døyvde gråt,
so stakkars guten, no vert du våt,
no vert du våt.

Å berre timarne vilde skrida,
og berre dagarne vilde lida;
men eg vil kveda og vera glad;
for um sundag kjem han, tra-la, tra-la,
um sundag kjem han, tra-la, tra-la.

Kor skal det gå meg, når Gud eg gløymer,
og hjarta sjukt seg i elskhug drøymer?
Kor skal det gå meg so sant og visst
når burt meg sjølv eg so reint hev misst?

Og aldri kan eg meg atter vinna,
og aldri meir kan eg til meg finna;
so væl er stengd både von og veg;
eg måtte finna meg sjølv i deg.

Å Dokka, å Dokka,
snilde kui mi!
Når gråten kjem i desse dagar seine,
so kom og kjæl meg du med kinne reine;
du er so god, du er so hjarteblid.

Ja berre du meg fylgjer her i li,
so er eg endå ikkje reint åleine.
Og kjære seg meg, trur du det er von.
Seg trur du eg må tenkja på han Jon?

Den minste minning, eg um deg møter,
so tungt det tek meg, so sårt det grøter;
det minste orde, eg høyra må,
med hjartegråt gjeng eg derifrå.

Eg skulde aldri den suti gøyma,
når so det var, at eg måtte gløyma;
eg skulde aldri gå sjuk i kring,
når eg fekk gløyma den eine ting.

Aa hipp og hoppe
og tipp og toppe
paa denne Dag;
aa nipp og nappe
og tripp og trappe
i slikt eit Lag.
Og det er Kjæl-i-Sol,
og det er Spel-i-Sol,
og det er Titr-i-Li,
og det er Glitr-i-Li,
og det er Kjæte
og Lurvelæte
ein Solskindag.

Aa nupp i Nakken,
og stup i Bakken
og tipp paa Taa;
aa rekk i Ringen
og svipp i Svingen
og hopp-i-haa.
Og det er Steik-i-Sol,
og det er Leik-i-Sol,
og det er Glim-i-Li,
og det er Stim-i-Li,
og det er Kvitter
og Bekkje-Glitter
og lognt i Kraa.

Aa trapp og tralle,
og Puff i Skalle,
den skal du ha!
Og snipp og snute,
og Kyss paa Trute,
den kan du ta.
Og det er Rull-i-Ring,
og det er Sull-i-Sving,
og det er Lett-paa-Taa,
og det er Sprett-paa-Taa,
og det er hei-san
og det er hopp-san
og tra-la-la.