Du Herre som er sterk og god,
du verge våre fedres jord.
Vær du vårt skjold i fred og strid, 
i sorgens og i gledens tid.

Her ser vi hva oss huger best,
her har vi hva vi elsker mest:
det land ei finnes fjernt og nær
som er for oss hva dette er.

Her var jo våres fedres bo
og deres arbeid, kamp og tro;
her fikk vi huset etter dem
med samme liv og lodd og hjem.

Ja skjerm, o Gud, vårt kjære land
fra fjell til fjell, fra strand til strand;
senk over det din milde vakt
lik morgendugg på engen lagt.

Du løfter det av mørke opp
som blomsten av en lukket knopp.
Til siste stund, du Herre Gud,
la det i lys få vokse ut.

Men lyset er ditt eget ord,
en sol for himmel og for jord;
la den i all sin glans få stå
og aldri mer fra oss gå.