Med pibende Tauge i Sus og i Rokk
det gaar gjennem Natten for Stumper og Fok,
mens Morilden brænder, der Kjølen drog . . .
og Sjøerne følger i lysende Kog.

Det gaar over Hav med Bakken i Sprøit . . .
mens Baugen løfter sig himmelhøit - -
og synker i Bølgen med Fos og med Brag
og baner sig Vei i den dæmrende Dag.

Det gaar gjennem Nat og i Morildbrand;
men snart stiger Sol over Kimingens Rand.
Det piber i Rig, og det gviner i Blok,
det bærer mod Syden for Stumper og Fok.