Det var ikvell, medan Tankarne sveiv
– so vida ikring dei Fuglarne fêr –,
at [ute]1 i Skogen eg gjekk og dreiv.
Det var no so fagert og fint eit Vêr.
Himlen han kvelvde seg klaar og rein,
og Vaaren log ifraa kvardan Grein:
«Du Per, du Per,
– aa hei! aa hop! – [og]2 er du no der!
Og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell?»
Og alle dei Blomar og grøne Straa,
eg saag, kvarhelst eg so gjekk og fôr,
dei rudde seg Rom so hugheilt, dei smaa,
imillom det Lauvet, som datt ifjor;
dei keik, og dei nikkad. – Eg tykte, eg,
det var, som vilde dei segja til meg:
«Du Per, du Per,
– titt, titt! titt, titt! – [og]2 er du no der!
Og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell?»
[ ... ]
– So andad eg ut av min Barm so saar
den Dauda-Dumba i djupe Drag.
Eg drakk av den Lufti so frisk og klaar,
og klinkad med Livet, som liver idag.
Eg nikkad til Lauv og til Gras og til Blom,
eg trallad aat Fuglo, so Lunden gav Ljom:
«Han Per, han Per
– aa hei! Hurra! tralala! – han er her!
Og det kann han kjenna ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell!»
To Sange med Piano , opus 9
by Johannes Haarklou (1847 - 1925)
1. Vaar‑Vôn  [sung text checked 1 time]
Language: Norwegian (Bokmål)
Authorship:
- by Per Sivle (1857 - 1904), "Vaar-Vôn"
See other settings of this text.
View original text (without footnotes)1 Haarklou: "inne"
2 Haarklou: "aa"
Spelling used in Lie's song follows:
Det var ikveld, medan Tankarne sveiv - so vida ikring dei Fuglarne fer -, at ute i Skogen eg gjekk og dreiv. Det var no so fagert og fint eit Vêr. Himlen han kvelvde seg klaar og rein, og Vaaren log ifraa kvar den Grein: " Du Per, du Per, - aa Hei ! aa hopp ! - og er du no der! Og kjenner du inkje ikveld, ikveld, at Livet, det er no det likaste lell ?" Og alle dei Blomar og grøne Straa, eg saag, kvar helst eg so gjekk og for, dei rudde seg Rom so hugheilt, dei smaa, imillom det Lauvet, som datt ifjor; dei kveik, og dei nikka.- Eg tykte, eg, det var som vilde dei segja til meg: "Du Per, du Per, - titt, titt !, titt ! titt ! - og er du no der ! Og kjenner du inkje ikveld, at Livet, det er no det likaste lell?" Og Vinden han veifta so ender og Gong, alt medan Soli i Vester seig. Og Gauken han gol, og Sysvorti song, og Lerka ho tralla, imedan ho steig, Og som eg daa gjekk der og rusla so smaatt, eg tykte, eg skyna deinm alle so gost: "Du Per, du Per, - ku ku ! kvivit ! tilleit!- er du der ! Og kjenner du inkje ikveld, ikveld, av livet det er no det likaste lell?" - So anda eg ut av min Barm so saar den Dauda- Dumba i djupe Drag. eg drakk av den Lufti so frisk og klaar, og klinka med livet, som liver idag. Eg nikka til lauv og til Gras og til Blom, eg tralla aat Fuglo, so lunden gav Ljom: "Han Per, han Per - aa hei! Hurra ! tralala !- han er her ! Og det kann han kjenna iveld, ikveld at Livet det er no det likaste lell !"Spelling used by Okkenhaug:
Det var i kveld medan tankane sveiv so vide i kring dei fuglane fer, at inne i skogen eg gjekk og dreiv; det var so fagert og fint eit ver; himlen han kvelvde seg klår og rein og væren han lo i frå kvar den grein: "Du Per, du Per, å hei! å hop! å er du no der! Å kjenner du ikkje i kveld, i kveld at livet det er no det likaste lel." Og alle dei blomar og gråne strå eg såg kvar henne eg gjekk og for, dei rudde seg rom so hugheilt, dei små i millom det lauvet, som datt i fjor; dei keik og dei nikka, eg tykte eg, det vart som vilde dei segja til meg: "Du Per, du Per, tit tit! tit tit! Å er du no der! Og kjenner du ikkje i kveld, i kveld, at livet det er no det likaste lel."
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
2. Sommernat  [sung text checked 1 time]
Language: Norwegian (Nynorsk)
I mellem de sovende sletter Gaar elven sin døsige gang: Smaa bølger mod stranden skvætter med blød og bristende klang. Det risler på vang, det rasler i krat, der er tusen slags lyd en sommernat. Jeg gaar i de lyse nætter og nynner en elskovssang. Duft stiger fra blomstersletter, duft synker fra løvets hang, Duft gølder luften og mætter hvert aandedrag på min gang. Duft vugges paa vang, duft stænkes fra krat, der er tusen slags duft en sommernat. Jeg gaar i de lyse nætter og nynner en elskovssang. Det er som all elskov flætter sit suk i nattens klang, All elskovs aande fortætter sig hed i duft over vang. Ak natten er lang og natten er lys, og luften gaar svanger med kjærtegn og kys. Jeg gaar i de lyse nætter og nynner en elskovssang.
Authorship:
- by Sigurd Bødtker (1866 - 1928)
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]