Ljost fyre og myrkt bak ! Greid Skuring og klaar Sak : Ljost fyre og myrkt bak ! Og Snjo-Kaven skreik: "Soli er daud !" Og Dimma aukade paa etter kvart. Og Vetren var so lang og so aud. Og Notti vart so lang og svart Men so fekk me Solkverv innunder Jol. Og Joli, ho kom med aukande Sol. - Det ljosnar, det ljosnar kvar evige Dag ! Det ljosnar, det ljosnar kvar evige dag ! Ljost fyre og myrkt bak ! Greid Skuring og klaar sak: Tru fyre og Tvil bak ! Og Helvite skreik: "Himlen er daud !" Og Tvilen aukade paa etter kvart. Og Verdi vart so myrk og so aud. Og Hugen vart so tung og so svart. Men so fekk me Solkverv innunder Jol. Og Joli, ho kom med Tru og med Sol. - Det ljosnar, det ljosner kvar evig Dag ! Det ljosnar, det ljosnar kvar evige Dag ! Ljost fyre og myrkt bak ! Greid Skuring og klaar sak: Vilje fyre og Vim bak ! Og Hugsotti skreik: "Viljen er daud!" Og Dugløysa voks di meir etter kvart. Og ingen lydde, der ingen baud. Og inkjevetta av allting vart. Men so fekk me Solkverv innunder Jol. Og Joli, ho kom med Vilje og Sol. - Det ljosnar, det ljosnar kvar evige Dag ! Det ljosnar, det ljosnar kvar evige Dag ! Ljost fyre og myrkt bak ! Greid Skuring og klaar sak: Vaar fyre og Haust bak ! Og Vetren skreik: "Vaaren er daud !" Og Kulden aukade paa etter kvart. Og Sporven fraus og leid Svoltar-Naud. Og Verdi var ufjelg og Livet svart. Men so fekk me Solkverv innunder Jol. Og Soli gjev Vaar, som Joli gav Sol. - Det ljosnar, det ljosnar kvar evige Dag ! Det ljosnar,det ljosnar kvar evige Dag !
Fem Sange
Song Cycle by Sigurd Lie (1871 - 1904)
1. Solkverv
Language: Norwegian (Bokmål)
Text Authorship:
- by Per Sivle (1857 - 1904)
Go to the general single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]2. Ljos
Language: Norwegian (Nynorsk)
Og Menneskja ho sviv ikring, og Lukke- Draum er Lôs. Og Menneskja ho gjeng i Ring og leitar etter Ljos, Ljos, Ljos, meira Ljos. Og Menneskja hev Von paa Von og slær si Von ihel. Og Menneskja, det arma Tjon, ho vonar lika vel: Ljos, Ljos, meira Ljos. Og Menneskja ho hev det so, den stakars Skodde- Dott, at sumde ho i Straale-Sjo, ho kravde lika godt: Ljos, Ljos, meira Ljos ! For Menneskja paa Livsens Straum glid fram mot Æve-os alt med den løynde Hjarta-Draum: ho sjølv skal verta Ljos ; Ljos, Ljos, meira Ljos.
Text Authorship:
- by Per Sivle (1857 - 1904), appears in Bersøglis- og andre Viser, first published 1895
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- ENG English [singable] (Julia von Bose)
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
3. Vaar‑Von
Language: Norwegian (Bokmål)
Det var ikveld, medan Tankarne sveiv - so vida ikring dei Fuglarne fer -, at ute i Skogen eg gjekk og dreiv. Det var no so fagert og fint eit Vêr. Himlen han kvelvde seg klaar og rein, og Vaaren log ifraa kvar den Grein: " Du Per, du Per, - aa Hei ! aa hopp ! - og er du no der! Og kjenner du inkje ikveld, ikveld, at Livet, det er no det likaste lell ?" Og alle dei Blomar og grøne Straa, eg saag, kvar helst eg so gjekk og for, dei rudde seg Rom so hugheilt, dei smaa, imillom det Lauvet, som datt ifjor; dei kveik, og dei nikka.- Eg tykte, eg, det var som vilde dei segja til meg: "Du Per, du Per, - titt, titt !, titt ! titt ! - og er du no der ! Og kjenner du inkje ikveld, at Livet, det er no det likaste lell?" Og Vinden han veifta so ender og Gong, alt medan Soli i Vester seig. Og Gauken han gol, og Sysvorti song, og Lerka ho tralla, imedan ho steig, Og som eg daa gjekk der og rusla so smaatt, eg tykte, eg skyna deinm alle so gost: "Du Per, du Per, - ku ku ! kvivit ! tilleit!- er du der ! Og kjenner du inkje ikveld, ikveld, av livet det er no det likaste lell?" - So anda eg ut av min Barm so saar den Dauda- Dumba i djupe Drag. eg drakk av den Lufti so frisk og klaar, og klinka med livet, som liver idag. Eg nikka til lauv og til Gras og til Blom, eg tralla aat Fuglo, so lunden gav Ljom: "Han Per, han Per - aa hei! Hurra ! tralala !- han er her ! Og det kann han kjenna iveld, ikveld at Livet det er no det likaste lell !"
4. Haust
Language: Norwegian (Bokmål)
Kvar vart det taa alle dei Fuglar, som song i sumar so vænt millom Greino? siden eg høyrde deim ender og Grog; - Han tahnar, Fuglen, mot Hausten. Kvar var det taa alle dei Blomar, som stod og nikke i Ljod og i Ange? eg ser yver Bøen, men inkje god faa Auga paa ein av dei, Blomen, mot Hausten.
5. Heim
Language: Norwegian (Bokmål)
Det hender so tidt, at ein Norrøna- Gut stend lengtar mot sør yver Sjoen ut, naar Hausten grin ifraa Nord Og vert det so Høve, ja, daa er han glad, han hissar Seglet og stryk avstand ut fraa sin Heimsens Fjord. Men kjem det ein Dag, daa han tenkjer som so: "Tru byrjar det vaarsat i Noreg no?" - daa tek det til dreg, so det svid; han fær inkje sova, han hugsar for vel, kor killingen dansar og Gauken gjel der nord i den grøne lid. Og daa er han sæl, han kann snu sin stamn og taka Leidi mot Heimsens Hamn i Viki derinne i Fjord. - For var det der nordantil, Vogga vaar stod, so kjenner me det i vaart eige Blod, at vaaren han dreg mot Nord.
Text Authorship:
- by Per Sivle (1857 - 1904)
Go to the general single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]Total word count: 858