Se der var en gang en konge, 
mangen skatt han kalte sin,
navnet på den allerbeste visste hver var Irmelin,
Irmelin Rose, Irmelin Sol, 
Irmelin alt, hva der var deilig.

Alle ridderhjelme speilet 
hennes farvers muntre pragt,
og med alle rim og rytmer 
hadde navnet sluttet pakt:
Irmelin Rose, Irmelin Sol, 
Irmelin alt, hva der var deilig.

Hele store beilerflokke 
der til kongens gårde for,
beilede med ømme lader 
og med blomsterfagre ord:
Irmelin Rose, Irmelin Sol, 
Irmelin alt, hva der er deilig. 

Men prinsessen jog dem fra seg
(hjertet var så koldt som stål),
lastede den enes holdning, 
vrenget ad den andens mål.
Irmelin Rose, Irmelin Sol, 
Irmelin alt, hva der er deilig.