Du surlande Bekk,
du kurlande Bekk,
her ligg du og kosar deg varm og klaar.
Og sprytar deg rein
og glid yver Stein,
og sullar so godt
og mullar so smaatt
og glitrar i Soli med mjuke Baar'.
- Aa, her vil eg kvila, kvila.

Du tiklande Bekk,
du siklande Bekk,
her gjeng du so glad i den ljose Li.
Med Klunk og med Klukk,
med Song og med Sukk,
med Sus og med Dus
gjennom lauvbygt Hus,
med underlegt Svall og med Svæving blid.
- Aa, her vil eg drøyma, drøyma.

Du hullande Bekk,
du sullande Bekk,
her fekk du Seng under Mosen mjuk.
Her drøymer du kurt
og gløymer deg burt
og kviskrar og kved
i den store Fred
med Svaling for Hugsott og Lengting sjuk.
- Aa, her vil eg minnast, minnast.

Du vildrande Bekk,
du sildrande Bekk,
kva tenkte du alt paa din lange Veg?
Gjennom aude Rom?
millom Busk og Blom?
Naar i Jord du smatt,
naar du fann deg att?
Tru nokon du saag so eismal som eg?
- Aa, her vil eg gløyma, gløyma.

Du tislande Bekk,
du rislande Bekk,
du leikar i Lund, du sullar i Ro.
Og smiler mot Sol
og lær i dit Skjol,
og vandrar so langt
og lærer so mangt,
aa syng kje um det, som eg tenkjer no.
- Aa, lat meg faa blunda, blunda!