Du surlande Bekk,
du kurlande Bekk,
her ligg du og kosar deg varm og klaar.
Og [speglar]1 deg rein
og glid [yvi]2 Stein,
og sullar so godt
og mullar so smaatt
og glitrar i Soli med mjuke Baar'.
- Aa, her vil eg [kvile, kvile]3.

Du tiklande Bekk,
du siklande Bekk,
her gjeng du so glad i den ljose Li.
Med Klunk og med Klukk,
med Song og med Sukk,
med Sus og med Dus
gjennom lauvbygt Hus,
med underlegt Svall og med Svæving blid.
- Aa, her vil eg drøyma, drøyma.

Du hullande Bekk,
du sullande Bekk,
her fekk du Seng under Mosen mjuk.
Her drøymer du kurt
og gløymer deg burt
og kviskrar og kved
i den store Fred
med Svaling for Hugsott og Lengting sjuk.
- Aa, her vil eg minnast, minnast.

Du vildrande Bekk,
du sildrande Bekk,
kva tenkte du alt paa din lange Veg?
Gjennom aude Rom?
millom Busk og Blom?
Naar i Jord du smatt,
naar du fann deg att?
Tru nokon du saag so eismal som eg?
- Aa, her vil eg gløyma, gløyma.

Du tislande Bekk,
du rislande Bekk,
du leikar i Lund, du sullar i Ro.
Og smiler mot Sol
og lær i dit Skjol,
og vandrar so langt
og lærer so mangt,
aa syng kje um det, som eg tenkjer no.
- Aa, lat meg faa blunda, blunda!