Vildeste fugl I flukt endnu
fløy dog ikke som lengses hu
Tid, kan du ikke ile? 
Fra morgen og inntil morgenry
Det er som at lide døden på ny.
Aldri så kommer hvile! 
Der er ei over det vide hav,
der er ei i den dunkle grav
og ei på fjell og ei i dal 
der er ei nogen større kval enn lengsel. 

Hjerte, mitt hjerte styr ikke så 
tanke, tanke hvor hen vil du gå?
Drøm, du bruker til vinge, 
det vet den lykke som vet seg stor
at kval er mere enn tomme ord
Yndige lyd som klinger! 
Jo større lykke, jo større kval
som høyest fjell og dypest dal
som dag og natt så er min Hu
meg tykkes at jeg bærer nu på lengsel.