French (Français) translations of Nye sanger, opus 10
by Mon Schjelderup (1870 - 1934)
Score: Nasjonalbiblioteket [external link]
Og dagen stiger, og dagen går, og sommerens tid den svinder. Men høsten - den står der så mild igjen med alle de deilige minder: En solskinsdag over sommerløv, en sang, som risler så stille, lidt skinnende vand og en sølvlys sky, en ensomt nynnende kilde, to blanke øine, et viltert hår, en [mund, som ler mig imøde]1.... Hvis var de øine, hvis var det hår, og hvis var de læber røde? -
Text Authorship:
- by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Minde", appears in Digte, in Sommersange, no. 5, first published 1891
See other settings of this text.
View text without footnotes1 Haarklou: "latter som slår meg i møte"
Et les jours croissent, et les jours passent, et le temps de l'été disparaît. Mais l'automne est là, encore si doux avec tant de délicieux souvenirs : Un jour ensoleillé par dessus les feuillages d'été, un chant qui s'écoule si calmement, une eau brillant un peu et un nage argenté, une source solitaire qui fredonne, deux yeux brillants, des cheveux turbulents, une bouche qui rit vers moi ... À qui étaient ces yeux, à qui étaient ces cheveux et à qui était ce rouge à lèvres ?
Text Authorship:
- Translation from Norwegian (Bokmål) to French (Français) copyright © 2012 by Pierre Mathé, (re)printed on this website with kind permission. To reprint and distribute this author's work for concert programs, CD booklets, etc., you may ask the copyright-holder(s) directly or ask us; we are authorized to grant permission on their behalf. Please provide the translator's name when contacting us.
Contact: licenses@email.lieder.example.net
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Minde", appears in Digte, in Sommersange, no. 5, first published 1891
Go to the general single-text view
This text was added to the website: 2012-02-20
Line count: 12
Word count: 84
Score: Nasjonalbiblioteket [external link]
Græd kun, du blege bedrøvede barn, kanskje da sorgen letter, gjerne jeg vilde vel sidde hos dig alle de tunge nætter. Varsomt skulde jeg stryge min hånd over dine lokker lange. Jeg skulde sidde og nynne for dig alle mine tungeste sange.
Text Authorship:
- by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Græd kun, du blege", appears in Digte, first published 1891
See other settings of this text.
Tu ne faisais que pleurer, enfant triste et blême, peut-être pour soulager ton chagrin, je voulus bien rester chez toi toute cette cruelle nuit. Je dus délicatement passer ma main sur tes longs cheveux bouclés. Je dus m'asseoir et fredonner pour toi toutes mes chansons les plus graves.
Text Authorship:
- Translation from Norwegian (Bokmål) to French (Français) copyright © 2012 by Pierre Mathé, (re)printed on this website with kind permission. To reprint and distribute this author's work for concert programs, CD booklets, etc., you may ask the copyright-holder(s) directly or ask us; we are authorized to grant permission on their behalf. Please provide the translator's name when contacting us.
Contact: licenses@email.lieder.example.net
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Græd kun, du blege", appears in Digte, first published 1891
Go to the general single-text view
This text was added to the website: 2012-02-14
Line count: 8
Word count: 48
Score: Nasjonalbiblioteket [external link]
Det er nat så vide over vei og vang, det er stillt i veiret, men dog er [det]1 klang som fra månestrålers fineste strenge. Hvor underligt at sidde så ene og forladt! Gad vidst, om [det ei]2 er slig majlys en nat alverne danser over enge? Det er nat så vide over vei og vang. Jeg hører der bæve gjennem luften en sang, men tonerne kan jeg ikke finde. Det er drømme som kommer, og drømme som går, drømme fra ivinter og drømme fra ivår, og [vemod]3, som vugger mig isinde. Og [vemod]3, som vugger sig så vide over land, [vemod]3 indtil verdens den yderste rand, og længsler, som flokkes og trænges. Det hulker i skoge og det græder i krat. Å Gud, hvor det er tungt slig majlys en nat, at sidde her så ensom og længes!
Text Authorship:
- by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Majnat", appears in Digte, first published 1891
See other settings of this text.
View text without footnotes1 Sinding: "der"
2 Sinding: "ei det"
3 Sinding: "vermod"
La nuit s'étend largement sur chemins et prés, le vent est calme ; mais pourtant on entend des sons, venant de cordes, des plus fins rayons de lune. Comme c'est étrange d'être assis aussi seul et abandonné ! Qui sait si dans la lumière d'une telle nuit de mai des elfes ne dansent pas sur les prairies ? La nuit s'étend largement sur chemins et prés. J'entends trembler un chant dans l'air, mais je n'en distingue pas les notes. C'est un rêve qui approche, un rêve qui s'en va, un rêve d'hiver et un rêve de printemps, et qui, avec mélancolie, berce mes pensées. Et la mélancolie ondule sur le vaste pays, la mélancolie, jusqu'au bord extrême du monde, et les attentes qui accourent et se pressent. On sanglote dans la forêt et on pleure dans les halliers. Ô Dieu, pourquoi est-il si pesant, durant une telle nuit de mai, D'être assis là, si seul et brûlant de désirs !
Text Authorship:
- Translation from Norwegian (Bokmål) to French (Français) copyright © 2012 by Pierre Mathé, (re)printed on this website with kind permission. To reprint and distribute this author's work for concert programs, CD booklets, etc., you may ask the copyright-holder(s) directly or ask us; we are authorized to grant permission on their behalf. Please provide the translator's name when contacting us.
Contact: licenses@email.lieder.example.net
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Majnat", appears in Digte, first published 1891
Go to the general single-text view
This text was added to the website: 2012-02-20
Line count: 18
Word count: 156
Score: Nasjonalbiblioteket [external link]
Hvorfor hyler de sorte hunde på landeveiene? Hvorfor lusker ulvene ilsomt indover heiene? Hvorfor sænker sig kvælden så kvælende sort og stor? Hvorfor blir det så underlig stille over al jord? Klokkerne klemter mod aftenstid, kimer dagen til døde. Det lyder så sælsomt i kvældens fred udover egnens øde. Langsomt åbner sig kirkens port, der er så dystert derinde. Da blegner løvet på alle trær, og elven så taus mon rinde. Der drar sig et langeligt, klagende hyl ind gjennem skogens sale. Da bæver hele den lyttende jord: inat rider døden i dale.
Text Authorship:
- by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Hvorfor hyler de sorte hunde", appears in Digte, first published 1891
See other settings of this text.
Pourquoi les chiens noirs hurlent-ils sur les chemins de terre ? Pourquoi les loups rôdent-ils en courant là-bas sur la lande ? Pourquoi le soir tombe-t-il si suffocant, noir et immense ? Pourquoi est-ce si bizarrement silencieux sur toute la terre ? Vers le soir les cloches résonnent, elles sonnent aujourd'hui le glas. C'est un son si étrange dans la paix du soir et dans la solitude des alentours. Les portes de l'église s'ouvrent lentement, À l'intérieur il y fait très sombre. Alors les feuilles de tous les arbres tremblent et la rivière s'applique à couler en silence. Un long, douloureux hurlement s'élève à travers les galeries de la forêt. La terre entière aux aguets tressaille : cette nuit la mort passe dans la vallée.
Text Authorship:
- Translation from Norwegian (Bokmål) to French (Français) copyright © 2012 by Pierre Mathé, (re)printed on this website with kind permission. To reprint and distribute this author's work for concert programs, CD booklets, etc., you may ask the copyright-holder(s) directly or ask us; we are authorized to grant permission on their behalf. Please provide the translator's name when contacting us.
Contact: licenses@email.lieder.example.net
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Vilhelm Krag (1871 - 1933), "Hvorfor hyler de sorte hunde", appears in Digte, first published 1891
Go to the general single-text view
This text was added to the website: 2012-02-20
Line count: 20
Word count: 120
Score: Nasjonalbiblioteket [external link]
À quoi bon des serments ? Ma preuve est en moi-même. Pour savoir si je mens Quand je dis que je t’aime. Fais donc ce que tu dois Et ce que je mérite ! Ma vie est dans tes doigts Comme une marguerite ; Pétales, cœur, et tout, Effeuille-la toi-même ; Quand tu seras au bout, Tu verras si je t’aime.
Text Authorship:
- by Jean Richepin (1849 - 1926), appears in Les Caresses, in 1. Floréal, no. 6, Paris, Éd. M. Dreyfous, first published 1882
See other settings of this text.
Confirmed with Jean Richepin, Les Caresses, Paris, G. Charpentier et Cie., page 15