Skog og villniss, helt øde;
Snøføyket gråter og stønner: 
det er som om den onde i denne 
mørke natt begraver noen:
Se, ja slik er det! I mørket har døden
fanget en bonde som han kjæler med;
med den drukne danser han Trepak
og synger sangen i hans øre:
Akk, bonden, den gamle stakkar,
har drukket seg full og sjangler langs veien;
Men snøfokk, hekser og storm
dytter ham fra åkeren og inn i skogens mørke.
Torturert av sorg, lengsel og fattigdom,
Legg deg ned, rull deg sammen og sov min kjære!
Jeg vil gjøre deg varm av snø, min søte,
jeg vil skape en hvit og vakker lek rundt deg.
La snøflakene storme rundt ham til en god seng!
Hei, begynn din sang, vær!
La eventyret vare hele natten, 
Slik at den drukne lytter og sover.
Å, dere skoger og himmel og skyer
mørke, vind og flyvende snø -
lag et teppe av snø og fjær
som dekker den gamle som et lite barn.
Sov, min venn, glade bonde,
Sommeren kommer, blomstrende! 
Solen ler over jordene,
Ljåene svinger, sangen stiger, duene flyr...