Attention! Some of this material is not in the public domain.
It is illegal to copy and distribute our copyright-protected material without permission. It is also illegal to reprint copyright texts or translations without the name of the author or translator.
To inquire about permissions and rates, contact Emily Ezust at licenses@email.lieder.example.net
If you wish to reprint translations, please make sure you include the names of the translators in your email. They are below each translation.
Note: You must use the copyright symbol © when you reprint copyright-protected material.
Im trüben Licht verschwinden schon die Berge, Es schwebt das Schiff auf glatten Meereswogen, Worauf die Königinn mit ihrem Zwerge. Sie schaut empor zum hochgewölbten Bogen, Hinauf zur lichtdurchwirkten blauen Ferne, Die mit der Milch des Himmels blaß durchzogen. Nie habt ihr mir gelogen noch, ihr Sterne, So ruft sie aus, bald werd' ich nun entschwinden, Ihr sagt es mir, doch sterb' ich wahrlich gerne. Da [geht]1 der Zwerg zur Königinn, mag binden Um ihren Hals die Schnur von rother Seide, Und weint, als wollt' er schnell vor Gram erblinden. Er spricht: Du selbst bist schuld an diesem Leide, Weil um den König du mich hast verlassen: Jetzt weckt dein Sterben einzig mir noch Freude. Zwar werd' ich ewiglich mich selber hassen, Der dir mit dieser Hand den Tod gegeben, Doch mußt zum frühen Grab du nun erblassen. Sie legt die Hand auf's Herz voll jungem Leben, Und aus dem Aug die schweren Thränen rinnen, Das sie zum Himmel bethend will erheben. Mögst du nicht Schmerz durch meinen Tod gewinnen! Sie sagt's, da küßt der Zwerg die bleichen Wangen, D'rauf alsobald vergehen ihr die Sinnen. Der Zwerg schaut an die Frau, vom Tod befangen, Er senkt sie tief in's Meer mit eig'nen Handen, Ihm brennt nach ihr das Herz so voll Verlangen, - An keiner Küste wird er je mehr landen.
About the headline (FAQ)
View original text (without footnotes)Confirmed with Selam. Ein Almanach für Freunde des Mannigfaltigen auf das Jahr 1813. Herausgegeben von I.F.Castelli. Wien, gedruckt und im Verlage bey Anton Strauß, pages 68-69.
Note: This is the first version of Collin's poem. A later, slightly modified version, with the title Der Zwerg, has been published posthumously in 1827 (see below).
1 Schubert: "tritt"Text Authorship:
- by Matthäus Kasimir von Collin (1779 - 1824), "Treubruch", first published 1813 [author's text checked 1 time against a primary source]
Musical settings (art songs, Lieder, mélodies, (etc.), choral pieces, and other vocal works set to this text), listed by composer (not necessarily exhaustive):
- by Franz Peter Schubert (1797 - 1828), "Der Zwerg", op. 22 (Zwei Lieder) no. 1, D 771 (1823?), published 1823 [sung text checked 1 time]
Another version of this text exists in the database.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- CAT Catalan (Català) (Salvador Pila) , copyright © 2017, (re)printed on this website with kind permission
- DUT Dutch (Nederlands) [singable] (Lau Kanen) , "De dwerg", copyright © 2007, (re)printed on this website with kind permission
- ENG English (Emily Ezust) , "The dwarf", copyright ©
- FRE French (Français) (Guy Laffaille) , copyright © 2018, (re)printed on this website with kind permission
- FRE French (Français) (Benoît Rivillon) , copyright © 2024, (re)printed on this website with kind permission
- HEB Hebrew (עברית) (Max Mader) , "הגמד", copyright © 2014, (re)printed on this website with kind permission
- ITA Italian (Italiano) (Ferdinando Albeggiani) , "Il nano", copyright © 2009, (re)printed on this website with kind permission
- NOR Norwegian (Bokmål) (Marianne Beate Kielland) , "Dvergen", copyright © 2010, (re)printed on this website with kind permission
- RUS Russian (Русский) (Elena Kalinina) , copyright © 2017, (re)printed on this website with kind permission
Research team for this page: Emily Ezust [Administrator] , Peter Rastl [Guest Editor]
This text was added to the website between May 1995 and September 2003.
Line count: 28
Word count: 220
I det svake lys forsvinner allerede fjellene. Skipet flyter på glatte havsbølger, ombord er dronningen og hennes dverg. Hun skuer opp mot det høyt kurvede hvelv, opp mot det blå lysvevde fjerne, som er blekt gjennomtrukket av himmelens melk. »Aldri, aldri har dere ennå løyet for meg, dere stjerner,« Dette roper hun ut, »og snart vil jeg forsvinne, det forteller dere meg, dog dør jeg sannelig gjerne.« Da skrider dvergen til dronningen, om hennes hals vil han binde en snor av rød silke, og han gråter, som om han ville blinde seg selv av sorg. Han taler: »Du er selv skyld i denne lidelse, siden du har forlatt meg til fordel for kongen. Nå er det kun din død som vil vekke glede i meg. Riktignok kommer jeg evig til å hate meg selv, som med denne hånd har forvoldt din død, men allikevel skal du nå blekt møte din tidlige grav.« Hun legger sin hånd på sitt hjerte fullt av ungt liv, og tunge tårer renner fra hennes øyne som hun bedende løfter mot himmelen. »Måtte ikke min død forvolde deg noen smerte!« sier hun; da kysser dvergen hennes bleke kinn, og i samme øyeblikk forlater sjelen henne. Dvergen ser på kvinnen som er fanget av døden, og senker henne dypt ned i havet med sine egne hender. Fullt av lengsel brenner hans hjerte etter henne. Han skal aldri mer lande ved noen kyst.
Text Authorship:
- Translation from German (Deutsch) to Norwegian (Bokmål) copyright © 2010 by Marianne Beate Kielland, (re)printed on this website with kind permission. To reprint and distribute this author's work for concert programs, CD booklets, etc., you may ask the copyright-holder(s) directly or ask us; we are authorized to grant permission on their behalf. Please provide the translator's name when contacting us.
Contact: licenses@email.lieder.example.net
Based on:
- a text in German (Deutsch) by Matthäus Kasimir von Collin (1779 - 1824), "Treubruch", first published 1813
This text was added to the website: 2010-10-18
Line count: 28
Word count: 235