Til Fjelds over Bygden staar min Hu, naar Gjøgen begynder at gale. Kom med til Sætren iaften du; thi Solen skinner paa Fjeld endnu, mens der er mørkt i Dale. Der er paa Vejen en dunkel Lund, hvor Alferne er' tilhuse. Husk, der maa du gaa med lukket Mund, Selv Nøkken derinde lader kun sagte sin Harpe bruse. Men oppe på Fjeldet er der Klang, som gjenlyder i det Fjerne. Der klinger Bjælder og Lokkesang; med Langeleg der paa Sætervang sidder min fagre Terne.
Otte norske viser , opus 6
by Halfdan Kjerulf (1815 - 1868)
1. Vejviseren synger  [sung text checked 1 time]
Authorship:
- by Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807 - 1873)
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]1. Der Wegweiser singt  [sung text checked 1 time]
Der Kuckuck mich lockt nach Bergeshöhn, Die goldig im Abendroth funkeln. Komm mit hinauf du, mein Mädel schön, Den Tag noch kannst auf der Alm du seh'n, Thäler schon ruh'n im Dunkeln. Es liegt am Wege ein stiller Hain, Wo Elfen so heimlich hausen: Dort musst du mein Mädel, stille sein, Der Nix selber lässt dort leis' und fein Saiten der Harf' erbrausen. Ein Echo vom Felsen süss erklang, Wie Töne von Saiten aus Golde, Es läuten Glöcklein zum Lockgesang, Und tändelnd sitzt auf dem Felsenhang, Schätzchen, das schöne holde.
Authorship:
- Singable translation by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), "Der Wegweiser singt", appears in Ausgewählte Gedichte von Björnstjerne Björnson, Carl XV., C. Hauch, Th. Kjerulf, A. Munch, Oscar II., Paludan Müller (Adam Homo), Runeberg, Welhaven, Chr. Winther und anderen neueren nordischen Dichtern, Leipzig, Wilhelm Friedrich Verlag des "Magazin für die Literatur des Auslandes", p. 125, first published 1881
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807 - 1873)
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]2. Ved Sjøen den mørke  [sung text checked 1 time]
Ved Sjøen, den mørke, bekrandset af Tallen,
Du møde mig, fagreste Gjente i Dalen!
Naar Stjernerne vaage, naar Skogene drømme . .
naar [Oteren]1 lister sig ud for at svømme . .
Naar Alting, undtagen dit Øie, som funkler
saa nødbrunt og venligt, mod Qvellen sig dunkler.
Da, Gjentami', mød mig ved furukrandst' Vove,
naar Stjernerne vaage og Skogene sove!
[ ... ]
Authorship:
- by Henrik Arnold Wergeland (1808 - 1845), "Norske Kjærlighedssang", written 1833-41
Based on:
- a text in English by Henry David Inglis (1795 - 1835), as Derwent Conway [text unavailable]
See other settings of this text.
View original text (without footnotes)1 sometimes spelled "Odderen"
Above the poem: Britten Derwent Conways (Sir Inglis') i det engelske oversatte "Norske Kjærlighedssang"2
2 Her oversat igjen fra Engelsken til den nordenfjeldske Mel: "Ilfjor gjæt' æ Gjeiten i djupaste Dalom".
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
2. Am dunkeln See  [sung text checked 1 time]
Am See, unter Tannen, im schwellenden Moose, Da sah ich, vom Thal dich, die lieblichste Rose, Wenn Sterne erwachen, wenn Wälder schon träumen, Die Otter sich schleichet zum See unter Bäumen. Wenn seelenvoll nur noch dein Auge mir funkelt, So nussbraun, so freundlich, wenn Alles rings dunkelt, Dann, Liebchen mein, steure zum einsamen Hafen, Wo Sterne nur wachen, die Wälder schon schlafen.
Authorship:
- Singable translation by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), "Am dunkeln See", appears in Ausgewählte Gedichte von Björnstjerne Björnson, Carl XV., C. Hauch, Th. Kjerulf, A. Munch, Oscar II., Paludan Müller (Adam Homo), Runeberg, Welhaven, Chr. Winther und anderen neueren nordischen Dichtern, Leipzig, Wilhelm Friedrich Verlag des "Magazin für die Literatur des Auslandes", p. 136, first published 1881
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Henrik Arnold Wergeland (1808 - 1845), "Norske Kjærlighedssang", written 1833-41
Based on:
- a text in English by Henry David Inglis (1795 - 1835), as Derwent Conway [text unavailable]
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]3. Synnøves sang  [sung text checked 1 time]
Nu tak for alt, ifra vi var små
og legte sammen i skog og lage'.
Jeg tænkte, legen den skulde gå
op i de grånende dage.
Jeg tænkte, legen den skulde gå
ud fra de løvede, lyse birke
did frem, hvor Solbakkehuse stå,
og til den rødmalte kirke.
Jeg sad og vented så mangen kvæld
og så did bort under granehejen;
men skygge gjorde det mørke fjæld,
og du, du fant ikke vejen.
[ ... ]
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Synnøves sang", appears in Synnovesolbakken
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Chanson de Synnove", copyright © 2013, (re)printed on this website with kind permission
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
3. Synnöves Lied  [sung text checked 1 time]
Seid nun gedankt für der Kindheit Freud,
Wir spielten so fröhlich im Wald und im Hage.
Ich wähnte, das Spiel währte alle Zeit,
Bis in die grauenden Tage.
Ich wähnte, das Spiel -- [nie]1 wär es aus,
Wo Birkenlaub grün im Walde mir flimmert,
Bis wo das sonnige Balkenhaus
Roth, auch das Kirchlein [mir schimmert]2.
Ich sass und harrt' oft bei Abendzeit
Und [schaute hinunter]3 zu Tannengründen,
Der Fels doch schreckte die bange Maid,
[Du konntest den Weg nie]4 finden.
[ ... ]
Authorship:
- by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), "Synnöves Lied", appears in Ausgewählte Gedichte von Björnstjerne Björnson, Carl XV., C. Hauch, Th. Kjerulf, A. Munch, Oscar II., Paludan Müller (Adam Homo), Runeberg, Welhaven, Chr. Winther und anderen neueren nordischen Dichtern, Leipzig, Wilhelm Friedrich Verlag des "Magazin für die Literatur des Auslandes", p. 38, first published 1881
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Synnøves sang", appears in Synnovesolbakken
Go to the single-text view
View original text (without footnotes)1 Kjerulf: "nimmer"
2 Kjerulf: "erschimmert"
3 Kjerulf: "schaut hinab oft"
4 Kjerulf: "Die nie den Weg konntest"
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
4. Ingrids vise  [sung text checked 1 time]
Og ræven lå under birkerod bort ved lyngen, og haren hoppede på lette fod over lyngen. Det er vel noget til solskinsdag! Det glitrer for, og det glitrer bag over lyngen. Og ræven lo under birkerod bort ved lyngen, og haren hoppede i vilde mod over lyngen. Jeg er så glad over alle ting! Hu hej, gør du slige svære spring over lyngen? Og ræven vented bag birkerod bort ved lyngen, og haren tumlede ham midt imod over lyngen. Men gud forbarme sig, er du der! - Å, kære, hvor tør du danse her over lyngen?
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Haren og ræven", first published 1857
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Le lièvre et le renard", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
4. Ingrids Lied  [sung text checked 1 time]
Das Füchslein lag unterm Birkenreis Auf der Haide, Das Häslein hüpfte leichten Fusses leis' Auf der Haide! Das kann es, wenn die Sonne lacht', Es glänzt ja alles in wahrer Pracht Auf der Haide! Das Füchslein lacht unterm Birkenreis Auf der Haide, Das Häslein hüpfte [voll]1 Muth und Fleiss Auf der Haide. Ich bin so froh in dieser Welt! Juchhe, kannst springen du so in's Feld Auf der Haide? Das Füchslein lauert am Birkenreis Auf der Haide, Das Häslein war gefangen, eh's es weiss Auf der Haide. Ach Gott erbarm, was wird aus mir? Ja Kind, wie durftest Du tanzen hier Auf der Haide.
Authorship:
- Singable translation by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), "Ingrids Lied", appears in Ausgewählte Gedichte von Björnstjerne Björnson, Carl XV., C. Hauch, Th. Kjerulf, A. Munch, Oscar II., Paludan Müller (Adam Homo), Runeberg, Welhaven, Chr. Winther und anderen neueren nordischen Dichtern, Leipzig, Wilhelm Friedrich Verlag des "Magazin für die Literatur des Auslandes", p. 40, first published 1881
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Haren og ræven", first published 1857
Go to the single-text view
View original text (without footnotes)Note from the published poem: "Dies Lied gehört zu den populärsten mit der vplksthüm üchen Melodie oft gesungen von Christine Nilsson "
1 Kjerulf: "voller"
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
5. Solskins‑Vise af "Arne"  [sung text checked 1 time]
Det var slik en vakker solskinsdag, jeg kunne ikke vere inne; Jeg rangled tilskogs, la' mig att og bak og vugged, hvad kom i minne. Men der krøp [migmaur]1 og der stakk mygg og [kvefsen var stygg og kleggen snygg]2; "Kære, vil du ikke vere ute i godve'ret, da?" - sa' mo'r, -- hun sat og sang i svalen. Det var slik en vakker solskinsdag, jeg kunne ikke vere inne; jeg gikk i en båt, la' mig att og bak og lot den for strømmen rinne. Men solen stakk, så min nese sprakk, d'er måte med alt, og på land jeg trakk; [ ... ] "Nu er det vel dager til at få høyet tørt i!" - sa' mo'r, -- hun slog i det med en rive. [ ... ]
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), no title, appears in Arne
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "C'était un si beau matin ensoleillé", copyright © 2013, (re)printed on this website with kind permission
Note: Kjerulf uses alternate spellings of several words:
kunne -> kunde
vere -> være
inne -> inde
att -> at
bak -> bag
minne -> minde
krøp -> krøb
stakk -> stak
mygg -> myg
stygg -> styg
Kære -> Kjære
ute -> ude
godve'ret -> godvejret
sat -> sad
gikk -> gik
båt -> baad
lot -> lod
rinne -> rinde
stakk -> stak
nese -> næse
sprakk -> sprak
måte -> maade
trakk -> trak
dager -> dage
Also, "slik" is sometimes spelled "slig" in some published versions of the poem.
1 Kjerulf: "maur"
2 in another version of the published poem: "klæggen var snøg og hvepsen styg."
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
5. Sonnenscheinlied  [sung text checked 1 time]
Es war so ein heller Sonnentag,
nichts hielt mich in dumpfigen Räumen.
Ich schlendert in's Holz, unter duftigem Dach
Da lag ich, zu sinnen und träumen.
Da kroch die Ameis' und stach die Mück',
Und Bremse und Wespe mir störten mein Glück.
Meine Liebe, willst du nicht in dem schönen Wetter ein wenig
ausgehen, sagte die Mutter, die saß in der Laube und sang,
Es war so ein heller Sonnentag,
Nichts hielt mich in dumpfigen Räumen,
Ich legt mich in's Boot auf dem fliessenden Bach,
Wo Wellen sich kräuseln und schäumen.
Die Sonne doch stach und die Nase verbrannt,
Ich hatte genug, darum ging ich an's Land.
In diesen Tagen dürfen wir hoffen, dass das Heu bald trocken wird,
sagte die Mutter, und schlug mit einem Rechen darauf.
[ ... ]
Authorship:
- Singable translation by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), "Sonnenscheinlied", appears in Ausgewählte Gedichte von Björnstjerne Björnson, Carl XV., C. Hauch, Th. Kjerulf, A. Munch, Oscar II., Paludan Müller (Adam Homo), Runeberg, Welhaven, Chr. Winther und anderen neueren nordischen Dichtern, first published 1881
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), no title, appears in Arne
Go to the single-text view
Note: this text was taken from a work published in 1881, but the text was most likely published earlier, as this book mentions Kjerulf's setting.Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
6. Venevil  [sung text checked 1 time]
Hun Venevil hopped' på letten fod
sin kjærest' imod.
Han sang, så det hørtes over kirketag:
"God dag! god dag!"
Og alle de småfugle sang lystig med i lag:
"Til sanktehans
er der latter og dans;
men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!"
Hun fletted' ham en af de blomster blå:
-- "Mine øjne små!"
Han tog den, han kasted' og tog den igjen:
"Farvel, min ven!"
og jubled', mens han sprængte over agerrenen hen:
"Til sanktehans
er der latter og dans;
men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!"
[ ... ]
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), no title, appears in Arne
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
6. Klein Venevil  [sung text checked 1 time]
Klein Venevil hüpfte mit leichtem Sinn
Zum Geliebten [hin]1.
Sie sang, dass es klang über's Kirchendach:
"Guten Tag, guten Tag!"
Und alle [die Vögelein sangen's ihr]2 nach:
Auf Sankt Hans
Gibt's Jubel und Tanz!
Doch [weiss ich nicht ob sie flocht]3 ihren Kranz!
Sie flicht ihm den Kranz aus Blaublümelein: "Schau
Meiner Augen Blau."
Er nahm ihn, verwarf ihn, nahm [ihn wieder]4 geschwind:
Leb' wohl, mein Kind!"
Und jauchzt, als er sprengt über's [Feld wie der Wind]5!
Auf Sankt Hans
Gibt's Jubel und Tanz!
Doch [weiss ich nicht ob sie flocht]3 ihren Kranz!
[ ... ]
Authorship:
- by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), "Klein Venevil", appears in Ausgewählte Gedichte von Björnstjerne Björnson, Carl XV., C. Hauch, Th. Kjerulf, A. Munch, Oscar II., Paludan Müller (Adam Homo), Runeberg, Welhaven, Chr. Winther und anderen neueren nordischen Dichtern, Leipzig, Wilhelm Friedrich Verlag des "Magazin für die Literatur des Auslandes", p. 46-7, first published 1881
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), no title, appears in Arne
Go to the single-text view
View original text (without footnotes)1 Kjerulf: "dahin"
2 Kjerulf: "kleinen Vöglein die sangen's fröhlich"
3 Kjerulf: "nachher weiss ich wenig, ob sie flicht"
4 Kjerulf: "neu ihn"
5 Kjerulf: "Ackerland geschwind"
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
7. Over de høje Fjelde  [sung text checked 1 time]
Undrer mig på, hvad jeg får at se
over de høje fjelde?
Øjet møder nok bare sne.
Rundt omkring står det grønne træ,
vilde så gerne over,
tro, når det rejsen vover?
Ørnen løfter med stærke slag
over de høje fjelde,
ror i den unge, kraftfulde dag,
mætter sit mod i det vilde jag,
sænker sig, hvor den lyster,
ser mod de fremmede kyster!
Skal jeg da aldrig, aldrig nå
over de høje fjelde?
Skal denne mur mine tanker slå,
sådan med sne-is og rædsel stå
stængende der til det sidste,
blive min dødningekiste?
[ ... ]
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), no title, appears in Arne, first published 1858
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Serai-je étonné par ce que je verrai", copyright © 2013, (re)printed on this website with kind permission
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
7. Über die hohen Felsen  [sung text checked 1 time]
Wundern soll's mich, was ich dort seh',
Jenseits der hohen [Fjällen]1?
Nun sieht das [Aug', ach, nichts wie]2 Schnee,
Drunten doch grünt es an [Elv]3 und See!
Kann mir den Wunsch nicht versagen,
Darf ich die Reise wohl wagen?
Hoch steigt der Adler mit starkem Schlag
Über die hohen [Fjällen]1!
Fliegt durch den jungen, den kraftvollen Tag,
Sättigt den Muth in dem wilden Gejag',
Sinkt, wo er fühlet Gelüsten,
Nieder auf ferneste Küsten.
Komm' ich denn [nimmer und nimmer hin]4
Über die hohen [Fjällen]1?
[Schlägt diese Mauer mit Angst mir den Sinn,
Soll sie mit Schneeeis und Grau'n von Beginn,
Gleich einem Sarg, bis zum Ende,
Fesseln den Muth mir und Hände?]5
[ ... ]
Authorship:
- by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), no title, appears in Björnstjerne Björnson's Bauernnovellen, Hildburghausen, Verlag des Bibliographischen Instituts, p. 98-99, first published 1865
Based on:
- a text in Norwegian (Bokmål) by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), no title, appears in Arne, first published 1858
See other settings of this text.
View original text (without footnotes)Later titled "Über die hohen Fjällen"
1 Kjerulf: "Felsen"
2 Kjerulf: "Auge ja nichts als"
3 Kjerulf: "Fluss"
4 Kjerulf: "nie, ach nie hinaus"
5 Kjerulf:
Ach, sie erwecken mir Angst und Graus, sind mir ein Sarg; eines Todten Haus fesseln den Muth und die Hände Gott, wann doch nimmt das ein Ende?
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
8. Hjemad  [sung text checked 1 time]
Det lysned i Skoven, da [ilede]1 jeg frem, Snart stod jeg, hvor Bakkestupet skraaned. Jeg saa den vide Bygd, jeg saa mit kjære Hjem, Jeg saa, hvor de fjerne Aaser blaaned. Jeg saa de brede Fjorde, der skar sig ind i Bugt, Og Elven saa jeg blinke og krumme sig saa smukt -- Jeg længtes til de sollyse Sletter. Og dog var det atter, som den sukkende Li Vilde blidelig holde mig tilbage, -- Som om den bag mig hvisked: Forlader du min Sti, For ned i Folkevrimmelen at drage? Ak, Skoven og Fjeldvandet havde i mit Sind For første Gang suset sin Vemodstanke ind -- Og siden jeg glemmer den vel aldrig. Thi ofte, naar jeg gaar i den myldrende By, I de bonede, skinnende Sale, Den samme Hvisken lyder saa bønlig, saa bly Fjernt henne fra min Barndoms grønne Dale. Da griber mig en Længsel til Skov og til Fjeld, Jeg hører atter Bjælder og Lurlok ved Kveld Og sus gjennem sjæggede Graner.
Authorship:
- by Jørgen Engebretsen Moe (1813 - 1882), no title, appears in Sæterreise, no. 5
Go to the single-text view
View original text (without footnotes)Found in Samlede skrifter, Volume 1, Kristiania: Forlagt af Alb. Cammermeyer, 1877, pp. 37-8
1 Kjerulf: "ilte"
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]