Aftenen kommer, Solen staar rød; Farvende Straaler i Rummet henskylle Lyslængsel'ns Glands i uendelig Fylde; -- Fjeldet forklares som Aasyn i Død. Kuplerne gløder, men længere borte Taagen langs Markernes blaalige Sorte Vugger opover som Glemselen før: Over hin Dal dækker tusind Aars Slør. Aft'nen, hvor rød og varm, Blusser af Folkelarm, Glødende Hornmusik, Blomster og brune Blik. -- [ ... ] [ ... ] Tankerne stræber i Farver og Toner Trofast mod det, som forsoner. Stille det bliver, end dunklere blaa, Himmelen vaager og venter; -- opunder Fortid, som drømmer, og Fremtid, som stunder, Usikre Blus i det rugende Graa! Men de vil samle sig! Roma fremstige Lystændt en Nat for Italiens Rige: Klokkerne kime, Kanonerne slaa, Minderne flamme paa Fremtidens Blaa! -- Yndigt om Haab og Tro Op mod Nygifte to, Jubler en Sanger til Cither og Fløjtespil. Stærkere Længsler faar barnesød Hvile; -- Mindre tør vaagne og smile.
Romancer (aeldre og nyere) , opus 39
by Edvard Grieg (1843 - 1907)
1. Fra Monte Pincio  [sung text checked 1 time]
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Fra Monte Pincio", from Samlede Digte I - 1851-1870
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Du Monte Pincio", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
- ITA Italian (Italiano) (Anna Maria Norberg-Schulz) , "Dal monte Pincio", copyright © 2006, (re)printed on this website with kind permission
2. Dulgt Kjærlighed  [sung text checked 1 time]
Han tvær over bænkene hang; hun lystig i dansen sig svang. Hun legte, hun lo med en og med to; -- hans hjærte var nærved at briste, men det var der ingen, som vidste. Hun gik bag ved laden den kvæld, han kom for at sige farvel. Hun kasted sig ned, hun græd og hun græd, sit livs-håb, det skulde hun miste. Men det var der ingen, som vidste. Ham tiden faldt frygtelig lang. Så kom han tilbage en gang. -- Hun havde det godt; hun fred havde fåt; hun tænkte på ham i det sidste. Men det var der ingen, som vidste.
Authorship:
- by Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), "Dulgt kærlighed"
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FIN Finnish (Suomi) (Arnold Kandolin) , "Kätketty lempi", first published 1922
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , copyright © 2013, (re)printed on this website with kind permission
Researcher for this page: Sharon Krebs [Guest Editor]
3. I liden høit deroppe  [sung text checked 1 time]
I liden høit deroppe Der ligger en Snarøj'd og sigter, Ligger en Klarøj'd og digter; Højt over Vrimlen og Stimlen Ser han Himlen blå, O så blå, evig, herlig blå! Imellem Granernes Toppe. Ved Elven dybt dernede, Som suser blandt Bjerke sit Kvæde, Står Digterens Glæde, hans Rede. Just midt i Vrimlen og Stimlen Ser han Himlen blå, O så blå, evig, herlig blå! I kjære Øjne dernede. Men rør ej, rør ej Redet! Der ligger en Snarøj'd og sigter, Ligger en Klarøj'd og digter; Højt over Vrimlen og Stimlen Skal fra Himlen blå, O så blå, evig, herlig blå! Nok Skytten Redet få fredet.
Authorship:
- by Jonas Lie (1833 - 1908), "I liden høit deroppe", from Samlede Digterverker
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]4. Millom Rosor  [sung text checked 1 time]
I Hagen sat Mod'ri med Barnet på Fang, millom Rosor, ho log, og ho hyfste det Dagen so lang millom Rosor, ho kysste på Auga, ho kysste på Kinn. "Gud gjeve eg altid såg Kvilstaden din millom Rosor." Og Hagen vardt bladlaus, han døjdde kvar Leik, millom Rosor, I Stova låg Guten so kald og so bleik millom Rosor, Og Mod'ri batt gråtfull kring Kista ein Krans, no skulde ho altid sjå Kvilstaden hans millom Rosor.
Authorship:
- by Kristofer Janson (1841 - 1917), "Millom Rosor", first published 1867
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- GER German (Deutsch) [singable] (Anonymous/Unidentified Artist) , "Unter Rosen"
5. Ved en ung Hustrus Båre  [sung text checked 1 time]
Blegnet, blegnet, hun, midt i Livets Glød; Segnet, segnet, hun som ej aned Død. Døden agted ej Livets Blomstervej, Fagrest Blomst den brød! Sorgens Toner lyde, Kan ej Fred betyde, Længslens Suk og Råb, Kan det rumme Håb? Båren, Båren sænkes i Jorden ned; Tåren, Tåren spejler det mørke Sted. Han som mi sted jo Kjærlig Lykkes Ro, Far og Mor stå ved Da usynlig kommer Livets store Dommer, Lærer dem det Råb, Som kan rumme Håb.
Authorship:
- by Olaf Peder Monrad (1849 - 1920), "Ved en ung Hustrus Båre"
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- GER German (Deutsch) [singable] (Bertram Kottmann) , "An der Bahre einer jungen Frau", copyright © 2018, (re)printed on this website with kind permission
6. Hører jeg sangen klinge  [sung text checked 1 time]
Hører jeg sangen klinge, der engang klang så varm. Det er, som vilde den springe, min vilde stormende Barm. Den hvælvede Skov jeg kårer, så dunkel og så sval, der leser sig i Tårer, min grændselose Kval.
Authorship:
- by Johan Nordahl Brun Rolfsen (1848 - 1928)
Based on:
- a text in German (Deutsch) by Heinrich Heine (1797 - 1856), no title, appears in Buch der Lieder, in Lyrisches Intermezzo, no. 40
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]