Et stønnende barn...Stearinlyset brenner 
ut og kaster et svakt, flakkende lys.
Hele natten vugger moren barnet,
hun kan ikke sove...
I grålysningen kommer forsiktig 
den trøstende Død på døren og banker!
Moren skvetter og snur seg engstelig..
»Vær ikke redd, min venn!
Blekt lysner allerede morgenen gjennom vinduet.
Gråt og lengsel, smerten -- Du er trøtt.
Gå og sov en stund,
Jeg skal våke for deg.
Du klarte ikke berolige ham,
Jeg synger søtere enn deg.«
Hysj! Barnet mitt er urolig,
Min sjel tortureres!
»Vel, med meg han snart blir rolig.
Hysj, lille barn, sov nå.«
Kinnene blekner, pusten blir svakere,
Vær stille, jeg ber deg!
»Det er et godt tegn -- hans pine lindres.
Hysj, lille barn, sov nå.«
Bort, du forbannende! Gjennom din trøst
dreper du mitt livs glede.
»Nei, jeg bringer ditt barn en rolig drøm,
Hysj, lille barn, sov nå.«
Nåde, hold nå opp med å synge
din forferdelig sang!
»Se, jeg har sunget ham i søvn.
Hysj, lille barn, sov nå.«