Du ferer vidt og du verdt trøytt og Foten skjer. Du græt, so Puta ofte bløytt af Taarer er. Med dette Salt du vaskas ut, til dess du fær i deg den sleipe, hvasse Lut, som Livet tvær. Daa veit du, hvad det segja vil, at døy ifraa det, som Ein lagde Hugen til og Elsken paa. Det Grøne saag du krullas turt, som Blom til Høy det Mindste var; hun visnat burt di Ungdoms Møy. Dersom du ikkje sviken var so mangein Gang, du Kjærleik aldrig sunget har med rette Sang. Du på Ruinerne maa staa af Livet dit, først rigtig daa du ret kan sjaa ikring deg vidt.
Tolv melodier til Digte af A.O. Vinje , opus 33
by Edvard Grieg (1843 - 1907)
1. Guten  [sung text checked 1 time]
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Guten", written 1858
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]2. Våren  [sung text checked 1 time]
Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma;
Heggen med Tre som der Blomar var paa eg atter saag bløma.
Enno ein Gong fekk eg Isen at sjaa fraa Landet at fljota,
Snjoen at braana, og Fossen i Aa at fyssa og brjota.
Graset det grøne eg enno ein Gong fekk skoda med Blomar;
enno eg høyrde at Vaarfuglen song mot Sol og mot Sumar.
[ ... ]
Eingong eg sjølv i den vaarlege Eim, som mettar mit Auga,
eingong eg der vil meg finna ein Heim og symjande lauga.
Alt det som Vaaren imøte meg bar, og Blomen eg plukkad',
Federnes Aander eg trudde det var, som dansad' og sukkad'.
Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i Vaaren ei Gaata;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg tyktest at graata.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Våren", written 1859
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- ENG English [singable] (Frederick Corder) , "Springtide" [an adaptation]
- FRE French (Français) [singable] (Julien Leclercq) , "Le printemps" [an adaptation]
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Le printemps", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
- GER German (Deutsch) [singable] (Hans Schmidt) , "Letzter Frühling" [an adaptation]
Confirmed with Diktsamling af A. O. Vinje, Christiania, Commission hos J. W. Cappelen, 1864, pages 152-153.
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
2. Der Frühling  [sung text checked 1 time]
Ja, noch einmal konnt' den Winter ich seh'n dem Frühlinge weichen, Weissdorn erblühte mit Dolden, so schön, so ganz ohne Gleichen. Und noch einmal konnt' ich Eisflächen schau'n dem Lande entfliehen, Schnee sah ich schmelzen und Ströme, voll Grau'n, sich wälzen und sprühen. Matten, die grünen, noch einmal konnt' ich seh'n, mit Blumen voll Wonne; einmal noch sang mir die Lerche, so schön, im Sommer voll Sonne. Glitzernde Strahlen noch einmal ich sah auf Lenzhügeln gaukeln, Schmetterling' sah ich auf Blumen allda, so lustig sich schaukeln. All' diese Lenzlust von Neuem ich sah, die dann, ach, entschwunden, Doch jetzt, voll Schwermuth, schon fühl' ich mir nah' die letzte der Stunden. Mög' es gescheh'n denn, im Leben, so werth, viel Glück durft' ich finden; mehr als verdient ward mir Freude bescheert, und Alles muss schwinden. Einmal mich führt's nach dem lenz-frischen Thal, das Sehnsucht mir stillet, dort find' voll Sonne ein Heim ich einmal, wo Lust mich erfüllet. Das, was der Lenz mir hienieden gebar, die Blum', die ich pflückte, schien mir der seligen Geister hehre Schaar, der Erd' schon entrückte. Darum ich hörte auf Schritt und auf Tritt ein räthselhaft Singen, Laute, auf Flöten, die oft ich mir schnitt, wie Seufzer erklingen.
Authorship:
- Singable translation by Edmund Lobedanz (1820 - 1882), "Der Frühling"
Based on:
- a text in Norwegian (Nynorsk) by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Våren", written 1859
Go to the single-text view
Note: Instead of duplicating stanzas repeated when sung, the author wrote extra stanzas.Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
3. Den Særde  [sung text checked 1 time]
Mitt hjarta [har vore i livsens]1 strid, og mangt eit sår hev det [fengi]2; det låg sjukt og sårt i so mang ei rid, men endå [har det]3 til denne tid frå leiken med livet [gjengi]4. Men ær på ær etter sår på sår der er på kvar [einaste]5 sida, og upp dei brjota kvar evig vår, når lauvet spretter og isen går og gauken gjeler i lida. Men blomar bløma i desse ær, og blømande blom er tåret. Det soleis også med jordi er: når regn og dogg ho frå himlen fær, so veksa blomar i såret.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Den Særde", written 1858
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- DAN Danish (Dansk) [singable] (Gustav Hetsch) , "Mit Hjærte"
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Blessures", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
- GER German (Deutsch) [singable] (Wilhelm Henzen) , "Mein Herz"
1 Sinding: "hev vore i livets"
2 Sinding: "fenge"
3 Sinding: "det hev"
4 Sinding: "gjenge"
5 Sinding: "einast"
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
4. Tytebæret  [sung text checked 1 time]
Tyteberet uppå Tuva voks utaf ei liti Von. Skogen med si grøne Huva fostrar mang ein raudleitt Son. Eingong seint om Hausten lagde liten Svein til Ber-Skogs ut: "Raudt eg lyser," Beret sagde, "Kom åt meg, du vesle Gut. Her ifrå du må meg taka: mogjet Ber er utan Ro. Mal meg sundt, at du kan smaka Svala drykken af mitt Blod! Mognar du, so vil du beda just den sama Bøn som eg. Mogjen Mann det mest må gleda, burt for Folk å gjeva seg."
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), written 1858
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "L'airelle", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
Here is the text with modern spelling, provided by Ottar Sande:
Tytebæret oppå tuva voks ut av ei lita von. Skogen med si grøne huva fostrar mang ein raudleitt son. Ein gong seint om hausten lagde Liten svein til bærskogs ut. "Raudt eg lyser," bæret sagde, "kom åt meg, du vesle gut!" Her i frå du må meg taka! Moge bær er utan ro; mal meg sund, at du kan smaka svaledrykken av mitt blod! Mognar du, så vil du beda just den same bøn som eg. Mogen mann det mest må gleda bort for folk å gjeva seg.
Researcher for this page: Emily Ezust [Administrator]
5. Langs ei å  [sung text checked 1 time]
Du skog! som [bøyer]1 deg imot og kysser denne svarte å, som grever av di hjarterot og ned i fanget vil deg få. Lik deg eg mang ein munde sjå og allerhelst i livsens vår, at han den handi kyste på, som slog hans verste hjartesår.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Langs ei å", written 1860
See other settings of this text.
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- DAN Danish (Dansk) [singable] (Gustav Hetsch) , "Du Skov, som bøjer dig imod"
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Le long d'un ruisseau", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
- GER German (Deutsch) [singable] (Wilhelm Henzen) , "Der Wald"
1 Sinding: "bøgjer"
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]
6. Eit syn  [sung text checked 1 time]
Ei Gjente eg såg, som gjorde meg fjåg, det var, som eg det skulde drøyma. Eg såg meg så sæl, eg minnes der vel: eg aldrig det kjem til å gløyma. Som nagla eg stod og raudna som Blod, det gjekk for Øyra mit som Lundar; eg såg henne der, eg såg henne der, eg såg henne best når eg blundar. Om Let og om Lag og Andletets Drag, og all hennar Venleik og Sæla, og Augo som brann, eg seia ei kan: eg ser det, men kan inkje mæla. Eg fær det vel sjå, men aldrig kan få! Hvi syna seg for meg ho turvte? So ljos og so rein som Soli ho skein, men borte og borte og borte!
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Eit syn", written 1858
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Une vision", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
- GER German (Deutsch) [singable] (Anonymous/Unidentified Artist) , "Was ich sah"
7. Gamle Mor  [sung text checked 1 time]
Du gamle Mor! du sliter arm, so Sveitten er som Blod, men enddå i dit Hjarta varm, og du meg gav min sterke Arm og dette ville Mod. Du turka Tårer af mit Kinn so mang ein Herrens Gong, og kyste meg som Guten din og bles meg uti Barmen in min sigerfulle Song. Og gamle du, du gav til meg mi mjuke Hjarterot, og difor må eg elska deg, kvar helst eg vankar på min Veg, om so på villand Fot.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Gamle Moder", written 1859, first published 1860
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "Vieille mère", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
8. Det fyrste du har å gjera  [sung text checked 1 time]
Det fyrste du har å gjera, Mann, det er å døy, når ikkje du længer elska kan den fagre Møy. For då er det ute med spræke Gut og Mannes Værd, for då er Livet alt brunni ut, det Oske er. Og derfor stødt som det beste galdt eit Hjartelag, Og derfor Mannen han elskar alt til Døyan Dag, Og lever der Nokon, som ikkje Liv af Kjærleik saug, då gjeng han atter og sviv og sviv som bleike Draug.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Det fyrste du har å gjera", written 1858, first published 1864
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- ENG English (Nigel Parker) , "It is your duty", copyright © 2013, (re)printed on this website with kind permission
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "La première chose à faire", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
9. Ved Rondane  [sung text checked 1 time]
No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg, og same vind den heite panna svalar; og gullet ligg på snjo som før det låg. Det er eit barnemål som til meg talar, og gjer meg tankefull, men endå fjåg. Med ungdomsminne er den tala blanda: det strøymer på meg, so eg knapt kan anda. Ja, livet strøymer på meg som det strøymde, når under snjo eg såg det grøne strå. Eg drøymer no som før eg altid drøymde, når slike fjell eg såg i lufti blå. Eg gløymer dagsens strid som før eg gløymde, når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå. Eg finner vel eit hus som vil meg hysa, når soli heim til notti vil meg lysa. Alt er som før, men det er meir forklåra, so dagsens ljos meg synest meire bjart, og det som beit og skar meg so det såra, det gjerer sjølve skuggen mindre svart; sjølv det som til å synda tidt meg dåra, sjølv det gjer harde fjellet mindre hardt. Forsona koma atter gamle tankar: det same hjarta er som eldre bankar. Og kver ein stein eg som ein kjenning finner, for slik var den eg flaug ikring som gut. Som det var kjemper spør eg kven som vinner av den og denne andre håge nut. Alt minner meg; det minner, og det minner, til soli burt i snjoen sloknar ut. Og inn i siste svevn meg ein gong huggar dei gamle minne og dei gamle skuggar.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Ved Rondane", written 1861
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- FRE French (Français) (Pierre Mathé) , "À Rondane", copyright © 2012, (re)printed on this website with kind permission
- GER German (Deutsch) [singable] (Hans Schmidt) , "Auf der Reise zur Heimat"
10. Et vennestykke  [sung text checked 1 time]
Tro ei Venner, Om du kjender End dem aldrig så, En af disse mine, vogt dig du for dine, tog den Gjente, som jeg kjendte Og tog Sigte på. Han tog "Fuglen". Jeg er Uglen Siddende på Kvist. Mange ere fløjne Bort med blanke Øjne Fra mig Gamle, Som må famle Uden Ro og Rist.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Et vennestykke"
Go to the single-text view
Available translations, adaptations or excerpts, and transliterations (if applicable):
- GER German (Deutsch) (Bertram Kottmann) , "Über Freundschaft", copyright © 2018, (re)printed on this website with kind permission
11. Trudom  [sung text checked 1 time]
Guds rike er eit fredens rike, men det til ufred vendest om. Der førest strid forutan like, so nåden fær så lite rom. Dei beste livet lata må fordi dei meir enn andre sjå. Gud vil oss endå nådig hyrda, og sist frå vilska få oss bort; han veit, at om vi broder myrda, so for hans skuld det alt vert gjort, i nåde den han tenkjer på, som drap for himlen sjølv å få.
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Trudom", written 1858, first published 1864
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]12. Fyremål  [sung text checked 1 time]
Vegen vita,
på villstig venda,
fram å fara
og ferdi enda:
vi mot målet
må soleis halda,
elles vil vi
på vegen falla.
Enn eit år
over bratte bakkar,
haug og hamrar
og håge slakkar,
fjell og fjøre
og fjord som bryter,
flod som fløymer,
og foss som tyter,
må vi vandra
og vegen fara.
Måtte makti
og mergen vara!
Kom då, snille!
vi slita saman.
For den gilde
er gant og gaman.
Trygt og trufast
vår norsk vi tala.
Med det same
slags mål vi mala.
Vegen vita,
på villstig venda,
fram å fara
og ferdi enda:
vi mot målet
må soleis halda,
elles vil vi
på vegen falla.
Enn eit år
over bratte bakkar,
haug og hamrar
og håge slakkar,
fjell og fjøre
og fjord som bryter,
flod som fløymer,
og foss som tyter,
må vi vandra
og vegen fara.
[ ... ]
Authorship:
- by Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870), "Fyremål", written 1859, first published 1864
Go to the single-text view
Researcher for this text: Emily Ezust [Administrator]